I mine mest desperate stunder har jeg bare lagt Bibelen på puta og hodet nedpå...
...og så tenker jeg at dette er det bidraget jeg har nå. Jeg orker ikke tolke, jeg orker ikke tenke – bare et sukk, sier Anders Heskestad Mikalsen.
En Bibelleseplan skal brukes med fornuft. Den kan være en «medvandrer», sier Anders Heskestad Mikalsen.
Erlend Berge
Nytt år, ny Bibelleseplan, hjelp i hverdagen. Anders Heskestad Mikalsen, du bruker den – da jeg ringte, svarte du entusiastisk, jeg så nesten for meg at du løp til postkassa da den kom?
– Sånn er det nok ikke. Men jeg vet at den skal bli til god hjelp og minne meg på at jeg ikke skal glemme å bla i Bibelen. Det er godt å ha noe å holde i. Alternativet er å slå på pc'en eller telefonen – bibel.no er fint det, men da er det også kort vei til å lese nyheter eller sjekke Facebook. Jeg har behov for å ha noe som er annerledes, noe som ikke lyser mot meg hvert sekund. Bokstavelig talt. Det er det samme som å ta frem papiravisen i stedet for å lese nettutgaven – litt sånn er det med Bibelleseplanen også. Den ligger der og utfordrer på en god måte. Det blir en hjelp til disiplin, en hjelp til å gjøre noe jeg vil gjøre, men som stenges av en motstand i meg. Og da tenker jeg at det er en sånn «disiplin» i papirform som hjelper meg.
Tror du Frans av Assisi hadde en bibelleseplan?
