Henter tysk stjernelag til Norge

– Helt siden 1990-tallet har Norge­ hatt et sterkt og solid navn i de tyskspråklige landene, og i år utkommer det 255 norske titler på tysk. Men hvor mange tror du utkommer på norsk fra tysk?

Det er Erik Fosnes Hansen som spør, og svaret er mellom åtte og tolv bøker årlig.

Den norske forfatteren går nå i bresjen for en festival som sikter på å snu trenden: Tysk-norsk litteraturfestival – På vei til Frankfurt går av stabelen denne helgen på Litteraturhuset i Oslo. Med et stjerne­lag av tyske og norske forfattere, er målet å øke nordmenns kjennskap til litteratur og kulturdebatt i Tyskland, Østerrike og Sveits.

LES OGSÅ: Franzobel skriver om humanismen som forliser.

Kritisk

Bakteppet for festivalen er at Norge i år er hovedland ved den prestisjetunge bokmessen i Frankfurt.

– Vi mente det var for galt at Norge er så opptatt av å selge sin litteratur til verden, men samtidig var så lite opptatt av tysk litteratur, sier Helge Rønning om hvordan festivalen kom i stand, etter idé fra ham og Fosnes Hansen, som har vært kunstnerisk leder.

Rønning er professor emeritus ved Universitetet i Oslo, og faglig leder for festivalen, og stiller seg kritisk til at det i norsk støtte til litteratur, er et for sterkt fokus på eksport, samtidig som den oversatte litteraturen har vanskelige kår:

– Internasjonalisering i Norge, er det samme som anglifisering. Det er først og fremst engelskspråklig litteratur som oversettes, og ikke den kontinentale ­europeiske. Det er paradoksalt, for nordmenn kan engelsk, men vi kan ikke tysk og fransk i samme­ grad, sier han, og etter­lyser både økt kompetanse om det tyskspråklige, og at støtteordningen for oversatt litteratur økes.

Snur med Ku’damm?

Fosnes Hansen bekrefter bildet som tegnes av Rønning. Han sier årsakene­ er sammensatte, men mener kjennskapen til det tyske ikke bare er svak i forlagene. Det gjelder også avisredaksjonene. Og det handler om hvor kulturen generelt har rettet blikket:

– Går du 30 år tilbake i tid var tysk litteratur mye lest i Norge. Og i dag ser vi på seriene Babylon Berlin og Ku'damm 56, og interessen ser ut til å være oppadgående.

– Kan suksessen til seriene være en inngangsport til andre deler av den tyske kulturen? Det er å håpe på. Det dreier seg ikke bare om litteraturen, men om hele samfunnsdebatten, om et vidt sett av kulturelle perspektiv, nikker Rønning.

LES OGSÅ: Etty Hillesums dagbøker utvikler seg til en form for samtale som ligner bønn

Grunnkurs. Helgens festival skal gi et grunnkurs i tysk litteratur, språk og samfunn, og er en anledning for et norsk ­publikum til å gjøre seg kjent med aktuelle tyske forfattere. Blant dem er krimforfatter Ferdinand von Schirach, Volker Kutscher som står bak Babylon Berlin, og den prisbelønte poeten Jan Wagner.­ Også norske forfattere deltar i form av samtaler med tyskspråklige kolleger. Vigdis Hjorth møter eksempelvis nevnte von Schirach, Jostein Gaarder og Fosnes Hansen snakker med østerrikeren Franzobel om romanen Medusas Flåte, mens Kjartan Fløgstad samtaler med stjerneskuddet Theresia Enzensberger som har skrevet en roman med utgangspunkt i Bauhaus-skolen. I tillegg holdes en rekke debatter og foredrag om ulike tema – uten inngangspenger, og på norsk, ­engelsk, eller tolket fra tysk.

– Er ikke det en fallitterklæring at mye av dette foregår på engelsk?

– Det kan du si, men nå er det et faktum at mange nordmenn tror at tysk er mye vanskeligere enn det er. Sånn er verden, og sånn er situasjonen, men forhåpentligvis er den ikke slik om ti år, sier Fosnes Hansen.

Historisk bevissthet.

– Hva håper du publikum sitter spesielt igjen med etter festivalen?

– Jeg håper at publikum får lære mer. Det er jo i det tyskspråklige området det skjer – også i det politiske liv. Og dette er en oppfriskning av noen viktige forbindelser mellom Norge, og Tyskland, Østerrike og Sveits, og det er en festival som jeg ­håper skal gjør publikum godt – rett og slett.

– Hvilke trender er det vi ikke får fatt i, når vi først og fremst vender blikket mot skandinavisk eller engelskspråklig litteratur?

– England er en øy, og den er enda mer en øy etter brexit, og USA er langt mer fremmed­artet enn vi tenker over. Den europeiske, kontinentale erfaringen, at mange kulturer og språk lever innpå hverandre i en ­liten verdensdel, er veldig tydelig i den tyskspråklige littera­turen. Og med seg i bevisstheten har tyskerne hele sin historiske bakgrunn, som ikke er spesielt hyggelig og morsom. Det er et element som hele tiden henger ved. Enten ved at det behandles skjønnlitterært, som erindringslitteratur, eller ved at det er med når man snakker om nåtiden. Og dette er et perspektiv som det er lærerikt for oss å se og oppleve.

For tilfeldig.

– Hvis vi ser på den litteraturen som faktisk blir oversatt. Ser vi noen fellesnevnere, Helge Rønning?

– Det som har vært en suksess, er Ferdinand von Schirach, som skriver en blanding av kriminalroman og rettsberetning. Et annet eksempel er Jenny Erpenbeck. Hennes Går, gikk, har gått handler om flyktningesituasjonen. Men det er ikke lett å finne fellestrekk. Det er for tilfeldig, og det skal så mye til for at en bok blir oversatt, sier Rønning, og trekker frem en uoversatt favoritt: Die Hauptstadt av Robert Menasse. For denne mottok Menasse den tyske bokhandlerforeningens pris. Den er utkommet både på svensk og dansk, men ikke på norsk.

– Det er en utrolig flott roman som handler om byen Brussel, om EU og integrasjon, men det er det ingen forlag her hjemme som tør å gi seg i kast med, konstaterer Rønning.

LES OGSÅ: Ringeren vant hjertene for Notre-Dame