Det er blitt et moderne eventyr, Victor Hugos dramatiske roman om den pukkelryggede klokkeren Quasimodo og sigøynerjenta Esmeralda. Ringeren i Notre-Dame portretterer Paris på tampen av middelalderen, og utspiller seg i den enorme katedralen Notre-Dame de Paris.

Romanen ble gitt ut i 1831. Det neste århundret skulle den bidra til å forme våre forestillinger både om denne kirken og om den franske hovedstaden.

– Kirken er en 1800-tallskonstruksjon av middelalderen, underbygget ikke minst gjennom Hugos roman, sier Christine Amadou, førsteamanuensis i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hun oppholder seg for tiden i den franske hovedstaden, ved Institut Catholique, og ble mandag kveld vitne til at byens kjente landemerke sto i lys lue.

Myten Paris

«Notre-Dame er i vår historie, litteratur og forestillinger – det er stedet hvor vi har opplevd alle store øyeblikk,» sa den franske presidenten Emmanuel Macron da katastrofen var et faktum.

Går vi 150 år tilbake i tid var kirken derimot en hårsbredd fra å rives. Dette påpeker historikeren Quentin Deluermoz. Han mener kirkens posisjon i dag, er takket være forfatteren Victor Hugo.

– Hugo gjorde Notre-Dame til romantikernes fortrukne sted, sier han til avisen La Croix, og forklarer at Hugos roman «binder katedralen til myten om Paris». Myten bredte seg i det Hugos tekster ble oversatt til alle europeiske språk. Siden ble Ringeren i Notre-Dame filmatisert flere ganger.

LES OGSÅ: Lover å gjenoppbygge Notre-Dame

Nygotikk

Forfatteren var et barn av romantikken. Idealene han dyrket, skapte også Notre-Dame slik vi kjenner den. Ved den franske revolusjon ble nemlig kirkekunsten revet ned, og i en toårsperiode ble kirken brukt som 'fornuftens tempel'. Den var i svært dårlig forfatning da, arkitekten Eugène Viollet-le-Duc i 1844-1864 ledet en omfattende restaurering. Viollet-le-Duc var fascinert av både Hugos roman og middelalderen.

– Han gjorde kirken til et produkt av nygotikken, forklarer Christine Amadou.

Spiret som ble ødelagt i brannen mandag var Hugos verk. Det samme gjelder statuene på taket, samt de såkalte gargouilles. Dette er utløp for vannrenner på fasadene som er formet som fabeldyr og grotesker. Det er disse som kommer så tydelig til syne i Disneys filmatisering av Ringeren i Notre-Dame.

Ringte for mamma

I samme århundre pågikk en hard strid om hvordan Frankrike skulle styres som nasjon, og om den katolske kristendommens rolle i dette nasjonsbyggingsprosjektet. «La guerre franco-française» var litt forenklet sagt en konflikt mellom sekulære republikanere og katolske monarkister.

Det var etter monarkiets fall i 1870 og grunnleggelsen av den tredje republikk at kirken ble vurdert revet. Andre hegnet om den, ikke minst kunstnere, og det hører med til kirkens historie at det var her den franske forfatteren Paul Claudel i 1886 opplevde en sterk, religiøs omvendelse.

– Når vi vet at kirken i stor grad er et produkt av 1800-tallet: Gjør det at folk ikke er like lei seg for brannen i dag?

– Nei, tvert i mot vil jeg nesten si. Dette er et nasjonalmonument som har fulgt den franske historien hele veien fra kongedømmet til revolusjonen. Napoleon Bonaparte ble salvet her, og Charles De Gaulle kom hit da Paris ble frigjort i 1944. Og i 2015, etter terrorangrepet på Bataclan, samlet alle seg her.

Selv om andre kirker har hatt en viktigere formell funksjon gjennom store deler av Frankrikes historie – det er katedralene i Reims og St. Denis som regnes som kongekirker – er Notre Dame Paris' 'moderkirke'. Det påpeker Christine Amadou. Da den sto flammer mandag kveld ringte alle de andre kirkene i byen med klokkene.

– Det jeg synes var utrolig rørende. Det var liksom 'mammaen' deres som var død, sier hun.

LES OGSÅ: – Her er noen av våre rikeste orgeltradisjoner blitt til

Orgelskatt intakt

Det vil trolig ta tiår å sette kirken i stand igjen etter brannen. Men store kulturhistoriske skatter er reddet. Deriblant den angivelige tornekronen som Jesus bar på Golgata, en relikvie som kong Ludvig den hellige (Ludvig IX) bragte hit i 1254 etter å ha vært på korstog til Det hellige land.

Notre-Dame er dessuten et kirkemusikalsk sentrum, med et hovedorgel bygget av Aristide Cavaillé-Coll. Det inneholder piper fra et tidligere instrument fra 1730-tallet, og er intakt etter brannen.

– Et mirakel, uttaler kirkens titularorganist Vincent Dubois i følge Le Figaro.

Kirkeledere og politikere omtaler brannen som et «sår» på nasjonens legeme. Christine Amadou synes Emmanuel Macrons formulering var interessant. Han sa at hans tanker gikk til «alle katolikker og til hele Frankrike».

– Man kunne tenkt at Notre-Dame, som et slikt nasjonalt symbol, var ute av kirkens hender. Jeg tolker Macrons ord som en gest, for å si at dette ikke bare er et historisk monument.

LES OGSÅ: 1968 splittet det katolske Frankrike