Har rocket i flokk i 50 år
Da Paul McCartney og The Beatles startet arenarocken for 50 år siden,
hørtes bare hyling. Hvor viktig er musikken hans på Telenor Arena 7. juli?
Lyden ut til publikumsmasser på titusener er blitt betraktelig bedre siden The Beatles benyttet stadionhøyttalerne på Shea Stadium i 1965 – og det lille som kom ut av musikk, druknet i frenetiske hyl fra rekordmange, og uansett lykkelige, 56.000 fans.
Arenarock har alltid handlet om avstandsforelskelse. Derfor er heller ikke i dag så mange opptatt å se den 73-årige pop-helten McCartneys rynkete ansikt, som ingen makeup lenger klarer å skjule under den fremdeles gutteaktige sveisen. Forestillingen om heltene er viktigere enn hva de presterer musikalsk og foretar seg der fremme på scenen, eller hva tidens tann har gjort med dem.
Derfor er heller ikke den – for de flestes del – store avstanden til scenen, noe stort problem. Tvert imot kan den hjelpe til med å bevare illusjonen om at tiden har stått stille etter den første og dyptgripende kjærligheten til artistene og musikken deres. Massemønstringer hvor fans samles rundt felles forbilder, handler mest av alt om en flokkdyrmentalitet hvor nærhet, samhold og fellesskap på tvers av nasjonale, sosiale og økonomiske skiller, er viktigere enn hvor godt man ser og hører.
