– Det er ikke til å underslå at det finnes konservative og nasjonalistiske krefter i Frankrike, som elsker de katolske, historiske symbolene. Vi skal nok være glad for at dette ikke var en terrorhandling. Men jeg må si at jeg er veldig spent på hvilken symboleffekt brannen kan få.

Det sier Christine Amadou. Hun er førsteamanuensis i idéhistorie ved Universitet i Oslo, og skjønnlitterær oversetter fra fransk til norsk. For tiden oppholder hun seg i Paris ved det katolske universitetet Institut Catholique.

I går ble hun øyenvitne til at Notre-Dame sto i flammer.

LES OGSÅ: Lover å gjenoppbygge Notre-Dame

Ringte for 'mamma'.

– Da jeg fikk høre om dette, pilte jeg bort. Det var forferdelig masse mennesker som sto ved elven, og på broene og fulgte med. Det var ikke så mye fortvilelse, men det var spektakulært, fordi brannen var så sprakende. Jeg gikk så videre til St. Gervais-kirken i nærheten. Der var det mange ordensfolk som ba, og en del folk kom innom. Og da klokken ble 22, ringte klokkene fra kirker i hele byen.

– Det jeg synes var utrolig rørende. Det var liksom 'mammaen' deres som var død. Notre-Dame er jo moderkirken for alle kirkene i Paris, forklarer Amadou, og legger til at tidspunktet var spesielt:

– Dette var jo starten på den stille uke. Det er et symboltungt tidspunkt for en kirkebrann.

LES OGSÅ: – Her er noen av våre rikeste orgeltradisjoner blitt til

Macrons utspill

«Notre-Dame er i vår historie, litteratur og forestillinger – det er stedet hvor vi har opplevd alle store øyeblikk.»

Dette sa Emmanuel Macron i går. Da han besøkte kirken, erklærte han umiddelbart at Notre-Dame skulle gjenoppbygges. Han sa at hans tanker gikk til «alle katolikker og til hele Frankrike». Amadou synes formuleringen var interessant:

– For man kunne tenkt at Notre-Dame, som et slikt nasjonalt symbol, var ute av kirkens hender – at det er så mye av historien her som er helt uavhengig av det rent kirkelige, og at de kultiske, daglige funksjonene i dag er overstyrt av alle turistene. Men dette er tross alt domkirken i Paris, og det er her alle de store, katolske hendelsene markeres. Jeg tolker Macrons ord som en gest, for å si at dette ikke bare er et historisk monument.

Også kirkelederne kommenterte raskt den skjebnesvangre brannen. Lederen for Den franske bispekonferansen, Eric de Moulins-Beaufort, bemerket at «alt jordisk er forgjengelig, ingen ting varer evig», og han la til at alle de franske katedralene bærer historiens sårmerker.

LES OGSÅ: Klostrenes fall etter 1968

Sekularisert

I løpet av natten og morgentimene har Frankrike summet seg. Amadou forteller at studentene på Institut Catholique samler inn penger til inntekt for Notre-Dame. Mens i aviskioskene ble den katolske avisen La Croix revet bort på en liten halvtime.

– Avisselgeren hadde aldri opplevd noe lignende på sine 40 år på post.

– Forteller brannen noe om at det sekulære Frankrike ikke er så sekulært som kanskje nordmenn er vant til å tenke?

– Det var noen som sto og sang salmer i går, men det er sekularisert her. Det er det. Men nasjonens symboler er også religiøse symboler. Jeg tror nok ikke brannen fører til noen religiøs oppvåkning i Frankrike, men jeg er spent på hvordan hendelsen vil brukes senere, både av høyreorienterte krefter politikken, men også blant konservative franske katolikker. For det er sterke spenninger også innad i den katolske kirke.

LES OGSÅ: 1968 splittet det katolske Frankrike