Forskning på barns utvikling skaper etiske dilemmaer
I hvor tidlig alder er det riktig å peke ut «tapere» og «vinnere» når forskningen kan påvise risikogruppene allerede i 3-årsalderen?
Tidlige tiltak: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener vi må våge å foreslå ekstra tiltak for enkeltelever. – Vi må ikke tillate at noen blir hengende etter, sier han.
Frank May
Problemstillingen melder seg gjennom Dunedin-studien som nylig ble presentert under Eilert Sundt-dagene ved Universitetet i Oslo.
Dunedin-studien er oppkalt etter en by på New Zealand, der drøyt 1000 barn født i 72/73 er fulgt av et bredt utvalg av forskere, helt frem til i dag. Nå er de midt i 40-årene, og de fleste har barn selv.
Deres fysiske helse er blitt målt, men Dunedin-studien har utviklet seg til å bli ekstra sterk på målinger av motorikk, intelligens og språkforståelse helt fra 3-års alder. Ut fra resultatene gjør denne forskningen at man nå mener å kunne peke ut en gruppe på ca. 20 prosent – som man vet blir den «kostbare» delen av befolkningen i et samfunn. I den andre enden av skalaen finnes en litt større gruppe som man kan peke ut som de som ikke vil belaste velferdsbudsjettene.
