Finslepen merkevare-diamant

Det er nok fortjent at Kaptein Sabeltann vil lykkes i sin skattejakt etter billettinntekter i Norges mest teknisk avanserte film. Den kunne fint inneholdt flere kvinner og færre kyllingklubber.

Den nye Kaptein Sabeltann-filmen er vellaget, men hvor er de kvinnelige piratene, ja kvinner generelt? spør filmanmelder Einar Aarvig.

Hvorfor er sjørøvere så populære hos barn? Den lovløse tilværelsen på siden av samfunnet? Frihetstrangen? Æreskodeksen? Eventyrene? Det gode, tropiske været og de lett gjenkjennelige klærne? Britiske 1700- og 1800-tallsorfattere som Daniel Defoe, Lord Byron og Robert Louis Stevenson – og oslogutten Thorbjørn Egner får ta sin del av ansvaret for å ha romantisert livsstilen til disse maritime forbryterne.

I dag, i kjølvannet etter de svært populære Pirates of the Caribbean-filmene, er sjørøveri en storindustri – blant de som produserer leker og underholdning til de yngste. Forrige pirat-historie på norske kinoer var Karsten og Petra på Skattejakt fra 2018, men det er en viss Kaptein Sabeltann, opprinnelig skapt av Terje Formoe til en forestilling i Dyreparken i Kristiansand for 30 år siden, som er flaggskipet og gallionsfiguren av norske sjørøvere.

Nasjonalskatter i bevegelse

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP