Film

Bestemors bønner

Det japanske dramaet Under kirsebærtrærne minner oss om at det finnes et menneske bak merkelappen.

Du kan nærmest kjenne duften av de tjukke, varme pannekakene­ spre seg i kinosalen. Sentaro (Masatoshi Nagase) jobber i en liten bod der han steker doryaki, en japansk pannekake med søtt bønnesyltetøy, som alle skolejentene i området kommer for å kjøpe når de har matpause.

Regissør Naomi Kawase skildrer den japanske kokekunsten med en detaljrikdom som får det til å rumle i magen. I de dvelende nærbildene kan vi se det boble og dampe, og når skolejentene setter tennene i det ferske, myke bakverket, er det fare for at du også får litt vann i munnen.

Prøver å prute

Sentaro er en alvorlig mann som steker panne­kaker med en rutinert, men ikke særlig inspirert hånd. En dag stikker en eldre dame hodet inn i boden og spør om hun kan være aktuell for deltidsjobben han har utlyst.

76 år gamle Tokue (Kirin Kiki) prøver til og med å prute ned time­prisen for å få innpass i doryaki-boden, for hun trenger ikke så mye penger så lenge hun får lov til å jobbe. Når hun senere kommer tilbake for å klage på bønnesyltetøyet Sentaro bruker, legger hun samtidig igjen en boks av sitt eget hjemmelagde an, som syltetøyet heter på japansk.

Respekt for bønner

Sentaro smaker motvillig på Tokarus an, og blir umiddelbart overbevist. Han ansetter den eldre kvinnen, som insisterer på å begynne å koke bønner umiddelbart.

De står opp før sola, og Tokaru­ lærer Sentaro å behandle de røde bønnene med varsomhet og ­respekt. Han må jo huske på alt de har gått igjennom før de havnet i gryta.

Sakte åpner Sentaro seg for den eksentriske 76-åringen. Dessuten øker pannekakesalget­ betraktelig når ryktet sprer seg i nabolaget om hvor velsmakende Tokarus an er.

LES OGSÅ: Kaster et annerledes lys over maktmisbruk i den katolske kirken

Mister lysten

Men Under kirse­bærtrærne er ikke bare en fortelling om en eldre kvinne som lærer en yngre mann sine kokekunster.

Tokaru unnskyldte de stive fingrene sine da hun ble ansatt. Det tar ikke så lang tid før rykt­ene begynner å gå om hvorfor hendene hennes egentlig er så deformerte. Kundene mister lysten på doryaki når de hører at Tokaru er spedalsk og bor på et behandlingshjem utenfor byen.

LES OGSÅ: Halvannen times filmlykke

Stuet bort

Filmen kunne ha vært et innlegg i debatten om verdien av å ansette arbeids­takere over normal pensjons­alder og hvor viktig det er at ­eldre får verdighet.

I stedet tar Under kirsebærtrærne en ny vending når vi skjønner at Tokaru ikke bare er gammel, hun er faktisk utstøtt fra samfunnet på grunn av det som i dag kalles Hansens sykdom. Tokaru er bokstavelig talt spedalsk, og har vært stuet bort i et bokollektiv for folk med samme­ sykdom som henne hele livet.

Dagens spedalskhet er ikke nødvendigvis den samme som den vi leser om i Bibelen, men Sentaros møte med Tokaru ligner hvordan Jesus møtte de spedalske. I stedet for å kutte kontakten, velger Sentaro å se forbi sykdommen og heller møte mennesket bak.

Der alle andre ser merkelappen, ser Sentaro en venn.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film