Trolldomskunster med lite magi

New York i 2010 er scenen for en intens kamp mellom trollmenn. Det er menneskehetens framtid det står om, onde krefter prøver å ta over verden. Men før kampen mellom det gode og det onde kan komme i gang får vi en oppsummering av forhistorien, som finner sted mer enn tusen år tidligere. Den skal legge grunnlaget for hele handlingen, men det er kronglete og uengasjerende fremstilt, og med et preg av å være klistret på fordi hovedhistorien må ha en ramme. Og når grunnlaget for handlingen og universet filmen vil skape ikke fungerer, faller det hele lett litt sammen.

Nerdete helt. Det hele starter i år 740, når trollmannen Merlin og hans to hjelpere Balthazar (Nicolas Cage) og Veronica (Monica Bellucci) blir forrådt av trollmannen Horvath (Alfred Molina) og trollkvinnen Morgana. De ufarliggjøres midlertidig, men forsvinner ikke, de blir bare stengt inne i russiske babushkadukker. Bare Balthazar er igjen, han driver gjennom århundrene en utrettelig jakt på Merlins utvalgte trollmann. For de onde kreftene vil før eller siden komme seg løs fra fangenskapet. Verden trenger Merlins etterfølger til å bekjempe dem en gang for alle, en stor trollmann, en virkelig helt. Spol fram til år 2010, og møt den noe nevrotiske fysikknerden Dave (Jay Baruchel). Kampen er i gang, og Dave kastes ut i det hele uten å skjønne rekevidden av det han har gitt seg i kast med. Han trodde først han skulle lære noen kule trolldomskunster og få tak i en babushkadukke, å redde verden var ikke helt med i planen. Men skjebnen er ikke noe man bare kan avvise, han er tross alt utvalgt av selveste Merlin.

Høyt tempo. Det er mange småmorsomme øyeblikk her, og filmen har definitivt sine underholdende kvaliteter. Både Nicolas Cage og Alfred Molina løfter det hele i rollene som vittig slagferdige trollmenn. Også Jay Baruchel gjør en god rolletolkning, selv om hans klumsete nerdethet blir litt oppbrukt etter hvert. Men her er det mer vekt på høyt tempo, effekter og action enn på å skape en engasjerende historie. Filmen veksler mellom tradisjonelle actionelementer med biljakter og slåsskamper, og magiske kamper med drager, metallokser og ulver som dukker fram fra intet. En lett blanding av fysikk og magi, som nærmest er to sider av samme sak får vi forklart. Ispedd kjærlighetshistorier og humoristiske dialoger. Og en ekte Disneysk bøtteballett, hvor koster og vaskebøtter setter i gang rengjøringen på egen hånd, i god, tegnefilmaktig stil. Det er godt laget, men det føles mer som en rekke av effekter og actionelementer enn en magisk og spennende fortelling.