Far på ferde

Ryota (Hiroshi Abe) vant en litteraturpris for 15 år siden, men siden har han ikke skrevet noe særlig. Nå er han hovedsakelig privatdetektiv, og få betalt av forsmådde koner for å spionere på utro menn. De fleste pengene gambler han vekk, og derfor truer ekskona Kyoko (Yôko Maki) med å nekte ham å være sammen med deres 11 år gamle sønn Shingo (Taiyô Yoshizawa).

Far og sønn møtes én søndag i måneden, men siden Ryota ikke betaler barnebidrag, prøver ekskona å avlyse avtalen. Ryota vil så gjerne ha et godt forhold til sønnen, og helst kjøpe en dyr baseballhanske til ham. Han nøyer seg med et par sko, som han skraper opp i smug for å få rabatt i butikken. Deretter tar han med seg Shingo for å kjøpe lottokuponger.

[ LES FLERE FILMANMELDELSER HER ]

Familieforhold

Hirokazu Kore-eda er en av Japans ledende regissører, og en gjenganger på filmfestivalen i Cannes. Filmen hans Så far, så sønn vant juryprisen i 2013, og Etter stormen konkurrerte i Un Certain Regard-seksjonen i mai i år. Filmen vant for øvrig den gjeveste prisen, Sølvspeilet, under årets Film fra Sør. Kore-eda står bak Søstre, som gikk på norske kinoer i fjor. Også den handlet om familierelasjoner.

Det er ikke bare forholdet mellom far og sønn som står i sentrum. Også Ryotas forhold til moren (Kirin Kiki) blir viktig i Etter stormen. Ryotas far døde for ikke så lenge siden, og han roter rundt i farens eiendeler på jakt etter noe verdifullt han kan tjene penger på. Moren innser etter hvert at Ryota ligner litt mer på faren sin enn hun liker å innrømme.

Samtidig blåser det bokstavelig talt opp til storm. Når tyfonen kommer, insisterer bestemor på at både Ryota, ekskona Kyoko og Shingo blir nødt til å overnatte hos henne. Hun bor i en enkel, liten leilighet, og Ryota og eksen blir stuet sammen på en madrass på gjesterommet.

Etter stormen

Japansk drama

Regi: Hirokazu Kore-eda

Med: Hiroshi Abe, Yoko Maki, Kirin Kiki, Taiyo Yoshizawa, Soryo Ikematsu, Satomi Kobayashi med flere

Lengde: 1 t. 57 min.

Aldersgrense: Tillatt for alle

LES OGSÅ: Det japanske dramaet Under kirsebærtrærne minner oss om at det finnes et menneske bak merkelappen.

Treffende tittel

Etter stormen er lavmælt og melankolsk. Samtidig har filmen en lun humor.

Dessuten er Etter stormen er treffende metafor. Filmen handler ikke om de kraftige vindkulene som kaster om på alt. Den handler om livet som vender tilbake i det stille etter at stormen løyer. De dramatiske hendelsene ligger i fortida.

Nå er det Ryotas plagede ansiktsuttrykk som står i sentrum. I møte med sønnen er han ivrig, men ukomfortabel. Den dårlige samvittigheten er synlig i ansiktet hans.

Vondt

Ryota er ikke en stakkarslig ­figur, men likevel en fyr du kjenner sympati med. Han har gjort mange små, men dårlige valg, som har fått store konsekvenser for hvordan livet hans har blitt. Spørsmålet er om det er for seint å gjøre noe med det.

Etter stormen er heldigvis ikke uten håp. For det gjør fortsatt vondt å mislykkes, selv om du innerst inne vet at du har skyld i det selv.