Fem år. Det er tiden som Emmanuel Macron har lovet at det vil ta å bygge opp igjen Notre-Dame etter den fatale brannen mandag kveld.

Nylig uttalte en av arkitektene som bidro til å restaurere Windsor Castle at dette blir vanskelig på grunn av mangel på fagfolk. Men blant de såkalte katedralbyggmesterne, er tonen en annen:

– Flust av folk er det ikke, men dette er et spørsmål om å omprioritere – at fagmiljøene avgir sin kompetanse til Notre-Dame, sier Steinar Bjerkestrand, direktør for Nidarosdomens restaureringsarbeider (NDR).

LES OGSÅ: Pengegavene strømmer inn til Notre-Dame

– Blir vi spurt, vil vi bidra

NDR deltar i et felles europeisk nettverk av katedralbyggmestre.

– Vi har et godt samarbeid, og utveksler allerede kompetanse. Jeg vil tro at de fleste vil være positive til å bidra hvis det kommer en forespørsel fra Notre-Dame. Dette er en av de virkelig symboltunge kirkene i vårt fellesskap, sier han, og sier dette for Nidarosdomens del:

– Vi har allerede snakket litt om det. Og blir vi spurt, så vil vi bidra, det er jeg ganske sikker på. Vi har lærlinger som i løpet av et års tid ville kunne gått inn i dette, sier Bjerkestrand.

LES OGSÅ: Ringeren vant hjertene for Notre-Dame

Mange bygghytter

Nidarosdomens restaureringsarbeider er en av mange såkalte 'bygghytter' i tilknytning til europeiske katedraler. De sysselsetter ikke bare håndverkerne, men driver også opplæringen av dem. Slik holdes århundregamle tradisjoner ved like. Dette gjelder alt fra steinhugger- og ornamenthugger-faget, kalkmuring, glasskunst og smedteknikker. Blant annet.

Frankrike er spesielt godt utstyrt med mur- og steinkompetanse, påpeker Bjerkestrand. Også Sveits, Tyskland og Østerrike har store kompetansemiljøer. Å gjenreise Notre-Dame raskt innebærer derfor å flytte på håndverkerne, forklarer han.

– Kan man så lett jobbe på en annen katedral enn der man er sysselsatt?

– I stor grad kan man det. Katedralhåndverket er stort sett det samme. Det er litt ulike steinsorter, men er du en dreven håndverker, så lærer du deg fort den nye steinen. Og vi har allerede faste utvekslingsavtaler, der folk også kommer til Trondheim for å hospitere her en periode.

– Hvor realistisk er det å gjenreise Notre-Dame på fem år?

– Det vil være et spørsmål om hvor skadd konstruksjonen er, og på den andre side hvor mye krefter man setter inn. Har du penger og folk er det utrolig hva du kan klare på fem år. Jeg tror kanskje fem år er litt kort tid, men det er veldig flott at Macron ser poenget, og er villig til å trå til, sier Steinar Bjerkestrand.

Ikke første gang

Det er ikke første gang kirker av denne størrelsen får store ødeleggelser – og bygges opp igjen. Det har skjedd med blant annet katedralene i Strasbourg og Reims. Frauenkirche i Dresden er på sin side blitt bygget opp igjen fra grunnen av:

Chagall skapte ny glasskunst

Reims kalles 'Kongenes by', og ligger et par timer nord for Paris. Katedralen her, som også er viet Vår Frue, har hatt en særstilling i fransk historie. Fram til 1825 var dette den franske kroningskirken. Den er oppført på stedet der frankernes første konge, Klodvig 1, skal ha blitt døpt i år 496.

Dagens bygning stammer fra 1200-tallet, men ved starten av 1. verdenskrig ble den rammet av bombardementer, og fikk betydelige skader. Flere glassvinduer, inkludert det store rosevinduet ble ødelagt. Også øvre del av fasaden og en rekke statuer ble skadet.

Restaureringen ble påbegynt i 1919, og med finansiell støtte blant annet fra Rockefeller-familien, kunne katedralen gjenåpnes i 1938. Arbeidene har imidlertid pågått helt opp til vår tid. Og i dag er kirken særlig kjent for sine nye glassvinduer, skapt av Marc Chagall og den tyske kunstneren Imi Knoebel.

Katedralen som fascinerte Goethe

Strasbourg har også sin Vår Frue. Den alsassiske katedralen ble påbegynt i 1180, var fra 1600-tallet og frem til 1874 Europas høyeste bygning. Den har inspirert både kunstnere og diktere gjennom tidene. Både Victor Hugo og Johann Wolfgang Goethe har skrevet om den, og det var faktisk etter et besøk her at Goethe skrev sin berømte tekst Von Deutscher Baukunst, der han med utgangspunkt i kirken og dens byggmester Erwin von Steinbach, fremlegger sitt kunstsyn. Det hører med til historien at 'Mester Erwin' hadde gått i lære i bygghytten til Notre-Dame de Paris.

Kirken er blitt skadet to ganger: I 1870, under krigen mellom Frankrike og Preussen, samt i 1944.

I det første tilfellet var det preussisk artilleri som skadet både tårnet og taket på kirken. 11. august 1944 ble kirken truffet under et alliert bombeangrep. Reparasjonene pågikk frem til 1990-tallet, og det store korvinduet, kjent som 'Strasbourg-madonnaen', stammer fra denne gjenoppbyggingen. Vinduet er skapt av Max Ingrand, en fransk kunstner som står bak en rekke av glassarbeidene som ble til etter 2. verdenskrig.

Bygde opp Frauenkirche på elleve år

Et av de største gjenoppbyggingsprosjektene i nyere tid har funnet sted i den tyske byen Dresden. Byens Frauenkirche har røtter tilbake til 1000-tallet. Den ble totalødelagt under luftangrepene mot Dresden i februar 1945.

Kirken lå i årevis i ruiner, men etter samlingen av Tyskland ble planene om gjenreisning tatt frem igjen. De økonomiske bidragene kom fra hele verden. Etter en elleve år lang byggeperiode, fra 1994 til 2005, ble kirken gjenåpnet i 2005.

Kirken er bygget opp igjen lik den som ble ødelagt under 2. verdenskrig. Dette var en barokkirke, tegnet av George Bähr, som ble reist mellom 1726 og 1743.