Et mangfoldig islam

På folkebiblioteket i Trondheim er politibeskyttelsen tung. ­Seyran Ateş, den tyske, muslimske feministen, skal snakke om at islam trenger en seksuell revolusjon, som også er tittelen på boken hennes. Mye av den avsatte tiden åpner Ateş opp for spørsmål.

Den første publikummeren som tar ordet, mener at islam må ­gjennom andre revolusjoner, før den seksuelle. Når Vårt Land ­møter Ateş etter arrangementet, er hun lykkelig for alle ­innspillene fra salen, fra kvinner og menn fra Marokko, Syria, Norge, Iran og Sudan.

– Jeg sa takk til Gud for det! sier Ateş.

– Det viste noe om hvor mangfoldig islam er.

Avseksualisering

– Hvorfor er den seksuelle revolusjonen også politisk, og hvorfor mener du det er der man må starte?

– Vi kan ikke gjøre tekniske eller vitenskapelige framskritt, hvis ikke de muslimske landene slutter å seksualisere relasjonen mellom menn og kvinner. Bare slik kan man omsider tillate ­mennesker å arbeide sammen, på de ­samme arbeidsplassene. Vi må kunne snakke mye mer ­avslappet sammen, og vi må ­utdanne barna våre, ikke separat, men sammen, slik at de lærer en naturlig ­omgang med det motsatte kjønn.

– Fra Marokko til Indonesia er hele samfunnet og det hverdagslige livet seksualisert. Folk bekymrer seg ikke for de virkelige, politiske problemene, de har ikke tid! Mannen er for opptatt med å kontrollere sine kvinnelige familiemedlemmer, og ­kvinnene med å kontrollere kroppene til barna sine.

– Å kontrollere kroppen, vil si å kontrollere seksualiteten.

– Blir du ofte misforstått når du snakker om en seksuell ­revolusjon?

Ateş ler.

– Ja, de tror det handler om en eneste, stor orgie!

– Men når jeg snakker om ­seksuell revolusjon, mener jeg først og fremst at vi må slutte å seksualisere. Vi må slutte å snakke om sex hele tiden, så på mange måter handler det om det motsatte. Men samtidig snakker jeg om retten til selv å avgjøre når man ønsker å ha sex og med hvem, om man ­ønsker å gifte seg, ha barn. Alle ­disse ­avgjørelsene har å gjøre med den enkeltes kropp. Den ­seksuelle revolusjonen handler om retten til å eie sin egen kropp. At ingen andre får bestemme over den.

Individualitet

Når Ateş ­skriver om seksuell revolusjon i islam, bygger hun i stor grad på ­Wilhelm Reichs bok Die Sexualität im ­Kulturkampf fra 1936.

– Reich beskriver også ­hvordan ideologier, ikke bare religiøse, men for eksempel ­Sovjetunionen og andre instanser som har forsøkt å kontrollere samfunnet, går gjennom ­seksualiteten. Å ­kontrollere kroppen er å ­kontrollere sam-
funnet, sier Ateş

– Har seksualitet og kjønn noe å si for hvordan man erfarer Gud ulikt?

– Gud har ikke skapt oss som kopier av hverandre og vi opp­lever verden ulikt. Samtidig er det noe vi alle har felles, og åndelighet har med dette å gjøre. Åndelighet er noe overordnet, samtidig som alle erfarer åndelighet og Gud på ulike måter. Ulikhet må aksepteres, men jeg mener at ulikheten ikke avhenger av kjønn. Det har heller å gjøre med hver enkelts individualitet. Alle religioner må være åpne for at individualitet kan eksistere under religionens tak. Under en kristen kirkes tak, for eksempel, finnes mange ulike kropper.

[ LES MER: – Gud er hverken han eller hun, sier den muslimske feministen Amina Wadud. ]

Pride er «halal»

Dagen før vi møter Ateş, var det Pride i ­Berlin. Ateş stilte med et sertifikat som erklærte Pride for «halal», det vil si tillatt i henhold til islamsk lære. Ateş viser Vårt Land ­videoer og bilder fra paraden på ­telefonen sin. Hun vet ikke enda hvilke ­reaksjoner opptredenen ­hennes har fått. Hun tenker ikke på det, sier hun, ikke mens hun er her i Trondheim. I en av videoene sier hun at Allah skapte mennesket, uten at det i Koranen presiseres som hvilket kjønn. Det sies ­heller ikke hvilket av kjønnene som kom først.

– Derfor er det ingen kjønnsadskillelse i islam. Kjærlighet er det grunnleggende i religionen vår, og derfor er ikke Pride i strid med islam.

I moskeen Ateş driver i Berlin, vier de også homofile.

– Hvis to mennesker elsker hverandre, kan ikke vi si at det er «haram», forbudt. Hvis de ­ønsker å bli viet og sett som et par for Guds ansikt, ønsker vi å gi dem det.

– Er alt det politiske arbeidet forstyrrende for det å bare få praktisere troen?

– Den store utfordringen for oss er ikke egentlig teologisk. ­Utfordringen er aggressiviteten hos folk. Vi kjemper mot folk som ikke er villige til å ­debattere. Vi møter hele tiden de samme ­setningene: Dere er ikke muslimer, dere er mot islam, dere er islamofober, men de bringer ingen gode argumenter inn i diskusjonen.

– Og jeg er advokat! Jeg pleier å si at jeg kan endre meningene mine, gi meg noen gode argumenter. Men nå for tiden synes jeg at jeg har de bedre argumentene i disse sakene, sier Ateş og smiler lurt.

Patriarkatet er problemet

– Er 
LHBT-saken mer kontroversiell enn likestilling mellom kjønnene?

– Det er også en tredje sak, og det er religionsfrihet, sier Ateş.

– Disse tre er alle like ­viktige. De muslimske ekstremistene ­rettferdiggjør sine handlinger og holdninger i religionsfrihetens navn, men de samme ­menneskene anerkjenner ikke andres religions­frihet. De er ikke tolerante nok til å godta mangfold innenfor sin egen menighet. De anerkjenner altså ikke religionsfrihet innad i islam. Videre aksepterer de ikke like­stilling mellom kjønnene, og ikke lesbiske, bifile, homofile og transpersoner. Disse tre aspektene har med hverandre å gjøre.

Ateş mener det er et problem at man ikke har snakket mer om det mangfoldige islam, men vil ikke legge skylden for dette på Vesten.

– Det handler ikke bare om ­Vestens blikk på islam som noe ­entydig, det kommer også fra inn­siden: Muslimer har kommet til vestlige land og sagt: «Dere har ikke rett til å snakke om islam». I ­liberale land som Norge har man akseptert det. Innad i islam har man kjempet mot hverandre. Så det som skjedde under samtalen i dag – at så mange ulike representanter fra islam tok ordet – var flott.

– Islam deles stadig i sunni- og sjiaislam, men jeg sier stadig at folk burde begynne å tenke på profeten selv. Han var bare muslim.

– Er det et problem eller en ­ressurs at det finnes så mange versjoner av islam?

– Patriarkatet er problemet, ­ingenting annet. Hvis det ikke hadde vært for volden, og mannsdominansen, hadde vi hatt et farge­rikt og mangfoldig islam.

Menneskerettigheter først

Noe av det viktigste for Ateş som muslim, er å leve i fred med alle mennesker. Med tanke på ­dette, er ikke Koranen en absolutt ­autoritet.

– Vi tror på de ­universelle ­menneskerettighetene, de er ­aller øverst. Vi må sette dem først. ­Menneskerettighetserklæringen holder oss sammen, med alle våre forskjeller. Under menneske­rettighetene setter vi institusjonene og lovene i de ulike landene. Deretter har vi religionsfriheten, og vår hellige bok kommer inn på dette planet. Vår hellige bok er ikke bedre eller verre enn andre religioners bøker.

– Koranen kan ikke leses som en absolutt sannhet, fordi den er skrevet av mennesker – av menn, og på bakgrunn av makt­interesser. Så vi må bruke ­hjernen vår og spørre oss: «Hva er den ­dypere meningen med den ­hellige Koranen, eller i den og den suren, og hvordan kan vi bruke det inn i vår tid?»

[ LES MER:– Å se til hverandre kan hjelpe oss å vokse i egen trosidentitet, sier forfatter og samfunnsdebattant Bushra Ishaq. ]

Loven i hjertet

– Tror du folk frykter at hvis man ikke setter Koranen – eller Bibelen for den del – over menneskerettighetene, så vil man diskreditere den?

– Ja, og jeg forstår at folk er ­redde. Samtidig forstår jeg det ikke. For om de er så trygge i sin tro, så burde de ikke være redde. Ingen lov kan ta den hellige boken vekk fra dem. Og igjen: jeg er advokat. Jeg vet at ingen lov kan ta boken fra dem som har den i hjertet.

– Vil det liberale islam en dag være mainstream islam?

– Absolutt. Det er jeg ­sikker på. Forandring gjør vondt. ­Sam­funnet endrer seg aldri fra en dag til den neste, det tar tid. Det er som ­regel en håndfull mennesker som ­starter opp med noe nytt, og så, ­etter en tid, blir det gjengs. Og ­målet vårt er ikke å stoppe ­eller ødelegge all konservatisme i ­islam, men å si at det er flere ­farger i religionen vår enn den fundamentalistiske, sier Seyran Ateş.