Det passer liksom ikke å kalle Jahn Teigen for mann: han var leken, spilloppen og full av liv det aller meste av sitt voksne liv, før leddsykdommen ble stadig mer tydelig og begrensende for ham. Men han ga ikke opp: «Skroget er skrøpelig, men lanterna lyser ennå», sa han en gang da han for noen år siden ble spurt om helsetilstanden sin. Mandag kveld døde han på Ystad sykehus i Sverige, 70 år gammel.

Allsidig

Mannen, som ble født 27. september 1949, var en av de desidert største norske artistene gjennom flere årtier. Artist er en mer dekkende tittel enn pop-sanger, rocker, humorist, programleder, låtskriver og medieprofil. Det var på scenen han levde ut alle sine talenter: Vokalisten, som særlig i rockeperioden med Popol Vuh /Ace, kunne ta lytteren til de aller høyeste vokale tinder, var som et primalskrik – som på for eksempel låten «Queen Of All Queens». Humoristen, som til en hver tid var klar for et sprell, et splitthopp, en skjelettdrakt (i Melodi Grand Prix-låten «Woodoo,sammen med Inger LIse Rypdal i 1976), en grimase, eller bare en morsom bemerkning som han alltid hadde på lager.

I humorgruppa Prima Vera, sammen med Herodes Falsk og Tom Mathisen, kom de helt fra debutalbumet Brakara (1978) med sleivspark i alle mulige retninger. Plata solgte 100.000. De laget også den Monthy Pyton-inspirerte fimen Prima Veras saga om Olav den Hellige, hvor Teigen hadde ansvaret for både musikk og manus.

Rockeren Jahn Teigen fikk utfolde seg i det progressive bandet Popol Vuh/Ace, som fikk Spellemannprisen i 1972. Aldri hadde bandets vokalist, den tidligere høydehopperen Jahn Teigen, splitthoppet høyere enn foran de 30.000 under Ragnarock-festivalen i Holmenkollen i 1973.

Pop-artisten Jahn Teigen ristet den ene fengende hit-en etter den andre ut av ermet: «Optimist», «Det vakreste som fins», «Do-re-mi», «Min første kjærlighet», «Mil etter mil»... I anledning Teigens bortgang, kan det nevnes at låten «Adieu», sammen med eks-kona Anita Skorgan, var Norges bidrag i Eurovision Song Contest i 1982: «Vi har våre minner, de vil aldri dø. Nå er tiden inne til å si adjø...» Jahn Teigen er norsk Grand Prix-konge med 14 finaler.

Internasjonalt snitt

Muligens kunne Norge virke litt for lite for en ukonvensjonell, utleverende og ustoppelig optimistisk fyr som Jahn Teigen. Likevel var han i det sivile liv en heller vanlig beskjeden Ola Nordmann. Det var ingen store ord eller store fakter hos mannen som jeg i anledningen boksen Hele historien 1967-1994 intervjuet på Grand café i Oslo. Uansett fikk en rekke forbipasserende øye på ham gjennom vinduet fra fortauet: folk som tydeligvis elsket ham så høyt at de gikk rett inn til bordet hvor vi satt og ba om en autograf. Til slutt ba kelneren oss flytte oss til et bord lenger inne i lokalet.

At han også hadde et internasjonalt snitt som artist, var hevet over tvil. At Mike Rutherford ønsket ham som vokalist i Genesis, og spurte om han kunne prøvesynge for dem, er i hvert fall et seiglivet rykte. I 1986 hadde Teigen hovedrollen som Rudolphe i en rocke-oppsetning av Puccinis opera La Boheme, mens Skorgan hadde rollen som Mimi.

I musikalen Which Witch sang han i rollen som bøddel låten «The Executioner», da musikalen den ble oppført i London i 1992. Selv blaserte, og nokså negative engelske kritikere til den norske musikalen, mente at denne Jahn Teigen var noe helt utenom det vanlige, selv i engelsk musikal-tradisjon.

Norge var uansett stort nok for Jahn Teigen. Han tok oss med storm: Han fikk opp ørene våre for et bredt spekter med musikk, og ikke minst fikk han opp latterdøra!

 

LES MER:

Todd Rundgren - en brilliant låtskriver

Befriende å synge gospel