Han og kona har akkurat kommet hjem fra sykehuset med en nyfødt gutt når Vårt Land kontakter Casper André Lugg. I disse­ dager settes også hans femte diktsamling til verden, Tilgi det virkeliges blomstring.

– Mer enn å uttale noe tungtveiende, som leseren skal lytte til, ser jeg på diktene som små språklige miljøer man kan tre inn i som leser. Hensikten med dem er å skape en åpen og langsom erfaring av intime utvekslinger mellom menneske og natur, sier Lugg.

Han forteller at skriveprosessen har vært litt annerledes enn tidligere, og er ikke sikker på om det er meningsfylt å si hva diktene handler om. Det er kanskje snarere dikt som handler, eller tar seg fram i verden på en annen­ måte.

MIN TRO: – Det er glidende overganger mellom troslivet og skrivelivet, sier Casper André Lugg.

Strøm

Tilgivelse er allikevel en tematikk flere av diktene kretser omkring – på en litt annen måte enn vi er vant til.

– Jeg tenker ikke på tilgivelse i vanlig forstand, som et mellommenneskelig prosjekt. Der har egoet altfor stor plass, slik at tilgivelse får med prestasjoner å gjøre. Når tilgivelse er et tematisk forråd i diktene, er det som et ­eksistensvilkår: Du strømmer gjennom verden og verden strømmer gjennom deg.

Lugg ser tilgivelse som et ­fellesskap med alt som er til. Tilgivelse, sier han, er å stå i en skjev og vond virkelighet uten å dømme den.

En idé som har vært betegnede­ i Luggs forfatterskap så langt er kenosis: At Gud i det han skaper, gjør det ut fra seg selv. I en viss forstand tømmer Gud seg ut i skaperverket og er på denne måten en del av det skapte.

Slik Lugg forstår tilgivelse i den nye boka, henger det sammen med kenosisbegrepet. Begge ­deler handler om overgivelse, en relasjon til omverden og å finne Gud der.

En del av det skapende i skrivingen­ handler for Lugg om å hente ned ladede begreper, og se hvordan de spiller seg ut mot hverdagslivet.

LES ANMELDELSE: Dikta til Lugg er ein stille konsentrasjon kring natur og sjel, jord og himmel, skriv Knut Ødegård.

Ingen renvaskelse

Noe av det mest vesentlige i en sånn prosess, ligger i relasjonen til naturen, mener Lugg.

– Hva vil det vil si å ha et forhold til naturen? Det anser jeg som en av vår tids viktigste ­temaer.

– I kristen sammenheng har det vært mye snakk om den onde naturen. Har tilgivelse også med dette å gjøre?

– En av de store katastrofene i mange åndelige tradisjoner, er at vi har betraktet verden som ond.

Slik Lugg ser det, trenger ikke naturen noen renvaskelse. Den er vårt primære miljø, mener han, som vi i vår tid ødelegger.

– Hvis jeg har et overordnet mål med skrivinga mi, er det å skrive fram et horisontalt gudsbilde. Gud er ikke i en annen sfære, men her. Han deler våre kår, og er definitivt i naturen. Det materielle er alltid porten inn til det åndelige, sier Lugg.

Nærvær

I Tilgi det virkeliges blomstring har Lugg ellers ikke vært så opptatt av religiøse, teologiske koder. Det har også med troslivet å gjøre, forteller han.

– Et autentisk trosliv slutter på et tidspunkt å jobbe so mye med begreper, og retter seg mer mot å være i et nærvær. For meg er naturen et eksempel på en avstandsløs måte å være i verden på, som burde være et forbilde for alle troende. Tilgivelse handler ikke om å gi noe, men å la seg selv bli gitt.