En sjel som blør

Går det an å dyrke en struttende krigsbegeistring og senere slå den i hjel med en opera?

En av det forrige århundrets viktigste – og i dag høyaktuelle – operaer, Wozzeck, fremføres på Den Norske Opera fra lørdag av. En opera om soldatens hverdagsliv, undertrykkelse, tilfeldig brutalitet og sadisme.
Publisert Sist oppdatert

Komponisten Alban Berg ­gjorde det. Da nittenhundretallet var nytt og den store krigen et faktum, blomstret en krigsbegeistring blant tyske og østerrikske kunstnere, musikere og forfattere. «Krig!», skrev Thomas Mann i november 1914: «Vi følte oss renset, frikjøpt, vi kjenner et enormt håp». Han var ikke alene, mange gikk frivillig i krigen. Alban Bergs lærer, den ellers så tilbakeholdne Arnold Schönberg, førte loggbok for været, han mente skyformasjonene varslet seier eller tap.

Mentale skrubbsår

­Kommende helg er det premiere på Alban Bergs Wozzeck ved ­Operaen i Bjørvika. Forrige århundres ­«beste» og mest spennende ­opera, mener mange – et lurveleven, ­mener andre. Berg tok utgangspunkt i Georg Büchners Woyzeck, operaen handler om en ­liten ­families sørgelige endelikt, om antihelten (eller helten?) Wozzeck, som drasser rundt med krigens mentale og kroppslige skrubbsår. Mens han og en kamerat hogger ved, hører han underlige lyder, ser syner og aner at det finnes hemmelige krefter der. Og den røde solnedgangen blusser opp som en verden i brann (som hos Munch), og han blir gal. Bergs konklusjon er at livet er en tragedie for alle som har følelser. Aktuelt nok.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP