Norsk Lærerakademi feiret 50 i helga. Rakel Kristine Blindheim er ny i korridorene, bare to uker av gårde i studiet. – Sa det bare «knips», og så var du her?

– Ikke akkurat slik. Jeg gikk med det i bakhodet et par år. Jeg hadde sett en brosjyre på videregående og syntes det så bra ut.

– Ser det bra ut?

– Ja, det syns jeg. Jeg ser for meg at jeg skal jobbe i en menighet en gang, kanskje ikke jobbe, egentlig, men delta aktivt. For alt jeg vet, kanskje ha det som jobb, også. Derfor tar jeg nå et årskurs i «praktisk teologi og ledelse» – teologi som inkluderer praksis ute i en menighet, jeg får det ut av hodet og inn i hendene. Det tenkte jeg var relevant for livet videre.

– Jeg tenker, du kommer hit som kristen, du skal lære – må man lære for å være kristen?

– For min del er det nok at jeg vil lære mer. Slik at når det – som det ofte gjør – kommer spørsmål fra ikke-troende, så har jeg en slags bakgrunn for å svare. Jeg vil lære mer for lære videre. Men for å være kristen trenger man bare å tro. Ta imot Jesus.

– Når tenkte du på Gud sist?

– Er det ikke det vi driver på med akkurat nå? Og så har jeg hatt en skoledag med bibel i dag.

– Hvordan står Gud i kurs i dag, blant unge? – det er jo ikke så lett å snakke om tro i «offentlig» rom, som det heter. Eller er det?

– Det er kanskje ikke akkurat «normalt» å tro på Gud. Det er mange tabuer, i hvert fall på offentlige steder. Det er nok veldig slik at når Gud nevnes, stanser det opp – litt sånn «hva var det du sa der?». Det er ikke så mye å gjøre med det. Jeg kjenner vel først at jeg blir litt lei meg. Men jeg svarer.

– Det er litt vanskelig å si ordet Jesus høyt?

– Jeg tør det.

– «Som lærere og ansatte ønsker vi å møte deg med engasjement og kunnskap for at du skal nå ditt fulle potensial», står det i brosjyren for NLA-studiet. Det er svære saker. Ditt potensial, tenker du på det?

– Mitt potensial er vel at jeg har lyst til å bli barne- og ungdomsarbeider og være et forbilde for barn og unge og kunne hjelpe dem i troen og til å møte Jesus. Da må jeg også kunne noe.

– Hvis du møter en skikkelig rakkerunge, hva gjør du da – rister ham?

– Kanskje ikke akkurat det, men ...

– Lirker?

– Snakker strengt til dem, i hvert fall.

– Det kan være masete?

– Jo. Men vi finner negative ting i alle aldersgrupper.

– Brosjyren igjen, der står det: «Norge trenger kristne høyskoler fordi det gir mer etiske ­arbeidstakere, og forener mennesket på en helt annen måte enn en sekulær høyskole kan.» Gir det mening for deg?

– Nå er det ikke jeg som har skrevet det og jeg har vært bare noen dager. Men, ja, jeg opplever at undervisningen vil komme til å legge et trykk på det.

– Tror du kristne er snillere enn andre ­mennesker?

– Nei. Mange kristne er er snillere enn ikke-kristne, men generelt er vi vel forskjellige, alle sammen.

– Og like ...

– ...men forskjellige.

– Dette er en kristen høyskole hvor det også kommer studenter som tror på noe annet, en annen religion. Er det en liten flekk i deg som sier at her må vi ut og misjonere?

– Nei – jeg syns det er veldig bra at skolen er åpen for alle religioner. Det må være viktig at kristendommen ikke stenger noen ute, sånne ting. Jeg blir bare glad når jeg ser at det er mange forskjellige folk på skolen. Men jeg håper jo at de kan få med seg en bit av Jesus, også.

– Hva gjør du når du blir glad?

– Da smiler jeg, og så kan jeg gå og synge, hoppe rundt og jeg kan snakke med folk og spre glede. Kanskje.

– Rett på: Vi kommer jo fra alle våre kanter, kommer med det vi har. Hva er ditt kristne hjem?

– Jeg er i «ingen trossamfunn».Men jeg skal snart melde meg inn i IMF (Indremisjonsforbundet). Egentlig går jeg litt overalt for tiden, en slags menighetsshopping. Vi tror på den samme Gud, og så ser jeg at vi likevel har forskjellige behov. Noen liker en stor menighet, noen liker en flergenerasjonsmenighet, noen liker rolig lovsang og andre vil ha mer «trøkk» i lovsangen og ...

– Der sitter du altså, du går ut – og etterpå tenker du at dette var «fælt», forferdelig. Skjer det – når du shopper?

– «Fælt» er negativt lada. Jeg syns ikke noe er fælt, men jeg kan kjenne at dette er ikke noe for meg. Ikke fordi jeg syns det er fælt, men fordi – for eksempel – at jeg er mer glad i rolig lovsang. Så hvis det er et sted hvor det er veldig mye som skjer under lovsangen og jeg blir distrahert av det, så kan jeg gå ut å tenke at der vil jeg ikke gå til vanlig.

– Men, altså, til IMF?

– Jeg vokste opp i indremisjonen, det er på en måte der jeg hører til. Sånn ser jeg det nå. Med ­tiden kan jeg sikkert oppleve at det er et annet kirkesamfunn som er bedre for meg. Jeg vet at IMF tar Guds ord på alvor, på en måte, og ikke vender seg vekk fra det som står i Bibelen. Og jeg tror at vi ser Gud gjennom Bibelen. Der faller nok mine oppfatninger sammen med IMF.

– Sett fra ditt ståsted, som det heter: Flere kirker melder om nedgang i besøkstallene, mediene er ikke lenger interessert i hva kristne driver med, før var det en naturlig del av hele samfunnsbildet. Hva er det som skjer, smuldrer det?

– Jeg tenker at det er veldig dumt at mange melder seg ut av en kirke. På tallene ser det ut som det blir færre og færre kristne. Men så tror jeg også det er sånn at når noen trossamfunn sliter, så vokser andre. For eksempel vokser pinsevennene og de karismatiske kirkene, i det hele tatt. Og det betyr at vi er ikke færre kristne. Tenker jeg.

– Når du ber, hvordan forestiller du deg det, ber du inn i en stor sekk, hvor du ikke ser noe, eller står Jesus rett foran deg?

– Egentlig ser jeg ikke at han står rett foran meg, noen ganger føler jeg jo på en måte at jeg snakker til veggen, også. Men så vet jeg at Gud hører ­uansett. Og da ser jeg det for meg at han er nær og ... han er her, på en måte.

– Tvile gjør du ikke?

– Jo, det skjer veldig ofte. Jeg syns nok det er vanskelig å tro hele tida. For meg er det slik.

– Da får du liksom et frikvarter ...?

– Det er jo ikke det at jeg ikke tror, men jeg har mange spørsmål. Og så har jeg lært at når jeg ­tviler, så kommer jeg til Jesus med det uansett. Og at så lenge jeg retter det mot ham ... ham .... så ... ja.

– Du holder deg kanskje med noen hobbyer, for alt jeg vet – jeg mener når det er tørke?

– Jeg liker å synge, synge i kor, jeg spiller litt piano og så liker jeg å lage ting, strikke og sy.

– Du er ikke en heltids krampekristen som får dårlig samvittighet når du gjør noe «annet»?

– Vi skal i hvert fall ikke ha dårlig samvittighet. Vi tar jo på en måte med oss Jesus i alt vi gjør, gjør vi ikke?

OGSÅ I MENS VI TROR: – Flosstepper og alt det der, det kan være veldig slitsomt ...