– Det er ikke litteraturens oppgave å ivareta lesernes følelser

LITTERATUR: Norske forlag er splittet i synet på «sensitivitetslesere». Det handler om å vite at stoffet treffer riktig, begrunner Cappelen Damm-sjef. Hele sensitivitets-begrepet er problematisk, mener Gyldendals Kari Marstein.

SER POENGET: – En bokredaksjon har ikke til enhver tid førstehåndskjennskap til skeiv seksualitet, etnisitet, sosioøkonomi, traumeerfaringer og så videre, sier Ragnfrid Trohaug, sjef for barne- og ungdomslitteratur i Cappelen Damm – der sensitivitetslesere blir brukt.
Geir Magne Staurland journalist
Publisert Sist oppdatert

Mandag tok forfatter Teuta Dibrani til orde for at sensitivitetslesere trengs i norsk bokbransje. Hvem kjenner karakteren bedre enn en med samme bakgrunn og erfaring, bemerket hun, mens Mala Wang-Naveen stemplet det som en «fallitterklæring for vår fantasi».

Norske forlag er imidlertid ikke ukjent med fenomenet.

Ragnfrid Trohaug er forlagssjef for barne- og ungdomslitteratur i Cappelen Damm. Hun forteller at sensitivitetslesere allerede er i bruk i denne avdelingen.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

litteraturdebatt mangfold litteratur kultur