Da mor og jeg heiv ut jula
Jeg vet ikke hvem sine juletradisjoner vi kastet på dør, men de vi tok tilbake var våre egne, skriver journalist Pétur Níelsson.
Kjøp eller hugging av juletreet er for mange den hyggeligste av juletradisjonene. Det ble det for oss også, etter at vi innså at vi ikke måtte ha det.
Flickr
Det startet med middagen. På Island spiser vi ryper til jul, men de frosne, inntørkede, plastpakkede skotske stakkarene i den norske frysedisken var aldri noe alternativ til fjærkledd, onkel-skutt fjellrype med tilhørende spytting av hagl. Vi forsøkte å erstatte rypene med all slags viltstek, men det ble ikke riktig. I det hele tatt hang det noe påtatt over julefeiringen da jeg var i tenårene. Alt stresset som måtte til for å få det rolig og koselig, alle plastnissene en måtte omgås for å skape ekte julehygge. Hele desember var underlagt en streben etter en perfekt julekveld. Pynte, handle, planlegge, vaske, pusse, bake, handle mer, pakke inn, fryse, tine og sende. Alt for at jul skulle bli sånn som den skulle være.
LES OGSÅ: Du grønne, glitrende tre - farvel?
Bestemte oss for å ikke prøve
Bestill abonnement her
KJØP
