Dingstads Hamsun-oppgjør sier noe om vår tid

Knut Hamsun er ikke lenger en forfatter med autoritet. Vi må ta konsekvensene av hans dyptgripende antisemittisme og generelle forakt overfor minoriteter og slutte en gang for alle å løfte ham fram en stor og god forfatter.

Omtrent slik konkluderer litteraturprofessor Ståle Dingstad i boken Knut Hamsun og det norske holocaust. Den kan med god margin kalles de siste ukenes mest omtalte utgivelse.

Ikke bare moral

Svært få vil i dag betvile at Hamsun var antisemitt eller at rasismen tilkjennegir seg i bøkene. Hans tilfelle, med åpen støtte til nazistene, er på mange måter ekstremt. Et viktig spørsmål har derfor vært om vi kan fortsette å sette pris på romaner som Sult og Markens Grøde. Gjør det politiske grumset lesingen av skjønnlitteraturen uetisk, og punkterer det den estetisk verdien?

[ Ståle Dingstad: Antisemittismen er en side ved litteraturhistorien vi i liten grad har villet vedkjenne oss ]

De fleste svarene som har vært gitt er at det fortsatt også må være mulig å se andre verdier i Hamsuns fornyende romankunst. Lar vi kun moralen være styrende for hva som er god og dårlig litteratur, risikerer vi en nokså uinteressant kanon, slik Hamsun-forsker Frode Lerum Boasson påpeker i et intervju i Morgenbladet.

Den undertrykte

Dingstads kompromissløse oppgjør med Hamsun er på mange måter i tiden. Offerets perspektiv får sårt tiltrengt oppmerksomhet. Hvordan føles det å lese svært nedsettende karakteristikker av mennesker med samme bakgrunn som en selv, i Hamsuns tilfelle av jøder eller samer? Og i et større bilde, hvor lenge skal vi se gjennom fingrene med strukturer og retorikk som bidrar til å holde nede hele grupper?

Offerets perspektiv får sårt tiltrengt oppmerksomhet.

—  Sara J. Høgestøl, bokansvarlig

Antisemittismen og Hamsuns forhold til Nazi-Tyskland er allerede godt belyst, sist med Tore Rems bok Reisen til Hitler (2014). Dingstad tar debatten til et nytt nivå ved å mene at Hamsun var en premissleverandør for holocaust, og ved å hevde på at Hamsun ikke kan leses uten å ta hans nedsettende menneskesyn med i betraktningen.

Hamsun slipper ikke unna

Spørsmålet om hvordan vi skal forholde oss til Hamsun i dag er interessant, også fordi mange har et mer eller mindre levende forhold til bøkene hans. Om vi ikke har lest ham på en stund, er han i alle fall en referanse i den kulturelle dannelsen vår. Selv skrev jeg særoppgave om et knippe Hamsun-bøker på videregående. Nå melder (paradoksalt nok) lysten seg til å gå løs på ham på nytt.

[ Tvilsom moral har plass i klasserommet ]

Hamsun var også en som evnet å fange det moderne menneskets eksistensielle slit. Hans forfatterskap er ikke noe som kan eller bør begraves.

Men det må, som med andre autoriteter som i dag ristes i, settes i kontekst, problematiseres, plukkes fra hverandre, ikke unnskyldes, men tas lærdom av.