Dahle og Nyhus skrur på lyset og rensker luften
Hvordan kan man snakke med barn om kjønnsidentitet? Og hva når det plutselig dukker opp en fremmed mann hos mamma og meg?
Kaia Dahle Nyhus framstiller Olli på en følsom måte, selv om figuren har en ganske omtrentlig kropp. Hun har også skrevet teksten inn i bildene og på den måten sikret et usedvanlig godt helhetsinntrykk, mener vår anmelder.
Kaia Dahle Nyhus/fra boka
«Olli er Olli, sier pappa. For pappa bestemmer det, at Olli er Olli. Det er bare et navn.»
Slik begynner boka Ollianna. Gro Dahle har det ikke med lange innledninger. Hun flerrer temaet åpent, skrur lyset på og skriver det hun ser. Og hva ser hun, etter at hun har observert en far som later til ikke å ha særlig følsomt nærvær overfor sønnen sin? Hun ser at hans påstand er blind, og setter umiddelbart Ollis egne opplevelser i fokus: «… navnet er som en stram, stram genser, en altfor liten jakke, som altfor små sko, en altfor kort seng, et for lite rom, for lavt tak, for trangt, klarer ikke å strekke seg ut, rette seg opp, være seg selv. Seg selv?…»
Skildrer smerten
Bestill abonnement her
KJØP
