– Å entre Berlins noveller er som å komme inn på ­slutten av en vanvittig fest

Det grunnleggende i Lucia Berlins ­novellekunst, er den dype respekten hun har for sine karakterer.

Det er som om Lucia Berlins noveller vokser rett foran øynene mine og tar uventete retninger. De er tragiske, morsomme, varme og uhyggelige – alt på en gang, skriver Hilde Slåtto.
Det er som om Lucia Berlins noveller vokser rett foran øynene mine og tar uventete retninger. De er tragiske, morsomme, varme og uhyggelige – alt på en gang, skriver Hilde Slåtto.
Det er som om Lucia Berlins noveller vokser rett foran øynene mine og tar uventete retninger. De er tragiske, morsomme, varme og uhyggelige – alt på en gang, skriver Hilde Slåtto.
Det er som om Lucia Berlins noveller vokser rett foran øynene mine og tar uventete retninger. De er tragiske, morsomme, varme og uhyggelige – alt på en gang, skriver Hilde Slåtto.
Hilde Slåtto
Publisert Sist oppdatert

Når jeg tenker på den klassiske moderne ­novellen, som i tiår ­etter tiår har blitt sett på som den ideale novelle­kunsten, så ser jeg for meg et rom med et minimalistisk interiør i kjølige fargetoner. Det er less is more som litteratur, hvor ingenting er tilfeldig plassert.

Men når jeg entrer Lucia Berlins noveller er de tett­pakkede av folk, farger og kaos. Det er som å komme inn på ­slutten av en vanvittig fest. Det er more is more over hele linja.

Spektakulært ­gjennombrudd

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

anmeldelser bøker kultur