I den dypeste lomma
Har du noen gang tenkt på natta som den dypeste lomma i den beste buksa di? Synne Lea og Stian Holes nye bildebok spiller på poetiske, men også vemodstunge strenger.
Det hviler en dyp melankoli over Synne Lea og Stian Holes bildebok Du og jeg, men den er ikke uten glede og heller ikke fri for tøys, skriver vår anmelder.
Illustrasjon fra boka
Det er fire år siden forrige bok Synne Lea og Stian Hole laget sammen, diktsamlingen Nattevakt. Den var et vakkert smykke av ei bok og ble nominert til Brageprisen. Den nye boka Du og jeg er utformet som ei klassisk bildebok. Teksten er knapp og den er plassert oppå og inntil bildene, som er store og mange. Stian Holes bilder er lett gjenkjennelige. Han holder seg til den stilen han har utviklet: En slags data-collage med utgangspunkt i fotografier som han stykker opp slik han ønsker, bearbeider og bruker i kombinasjon med digitale tegninger.
Vemod
Denne teknikken til Stian Hole skaper et besnærende halvrealistisk, eventyraktig preg som gjør bøkene hans inntrykksfulle og gjør av man har store forventninger til hver nye bok fra hans hånd. Og i Synne Lea har han funnet en samarbeidspartner som spiller på de samme poetiske, vemodstunge strengene. Det sikrer helhet i leseropplevelsen. Tekst og bilder går opp i en større enhet. I denne boka har likevel enkelte av bildene et litt halvferdig preg. Et sted er overgangen mellom foto og tegning blitt stiv, et annet er databearbeidingen blitt for hard. Men dette er muligens en villet effekt.
Bestill abonnement her
KJØP
