Tittelen Mulysses sender tankene både til gresk mytologi og James Joyce sin genierklærte roman Ulysses. Men har man ikke den ballasten for lesningen, er det ingen fare. Boka har mye å gi både barn og voksne helt uavhengig av dens inspirasjonskilder.
Mesterverk
«Et virkelig mesterverk» kaller det amerikanske forlaget Enchanted Lion Books denne boka. De har sikret seg rettighetene til å utgi den i den engelskspråklige verden. Også et fransk forlag har kjøpt rettigheter.
Gjennombrudd
Øyvind Torseter fikk et internasjonalt gjennombrudd da han i 2008 fikk den prestisjetunge Bologna Ragazzi Award for boka Avstikkere. Siden har han høstet flere priser for sine bøker. Og han har etter hvert også utviklet sine uttrykk på en slik måte at det er blitt lettere tilgjengelig for flere. Bøkene om Mulegutten er et eksempel på det.
LES MER: Fanteri, fantasi og kunnskap fra Harstad
Satire
Denne gangen havner Mulegutten til sjøs. I korte riss trekker Torseter opp en kvass satire over et samfunn der det ikke er lett å være liten og der rikinger vet å sko seg med fete floskler og privat helikopter som er på pletten i farens stund og henter dem ut av trøbbel. Skipperen som hyrer Mulegutten er en sånn en – skjønt også han har en menneskelig sympatisk side som omsider kommer til syne, så dette er ikke en firkantet, forenklet historie om helter og skurker. Torseter har tegnet ham med lang, slesk snabel og en illevarslende spiss hoggtann, men også han bærer på en drøm om kjærlighet.
Mulegutten selv er en hengslete kropp uten ledd og med en stor mule, kanskje inspirert av Mummitrollet. Han har den godmodige følsomheten sin i tykke lag utenpå og det er mesterlig hvordan Torseter får fram nyansene i stemningene hans med bittesmå justeringer av strekene. Det er sjarmerende hvordan fortellingen snubler intuitivt fram, som det passer for en hovedperson med så lange tynne bein, og troskyldige øyne.
LES MER: Nyskriver gammelt eventyr og vinner priser
Skåret til beinet
Boka veksler mellom oppslag med rene, enkle streker i svart-hvitt og sider der han har fargelagt handlingsforløpet i duse farger. For det meste er framstillingen uhyre fokusert, men han nekter seg ikke noen muntre sidesprang og kommentarer gjennom detaljer i tegningene her og der. Teksten er som seg hør og bør i ei tegneseriebok, skåret til beinet. Likevel flyter framdriften og det smetter ut enkelte satiriske elementer her og der – for eksempel når de er i ekspedisjonsbutikken for å bunkre opp før sjøreisen.
LES MER: Monstergutter og snille piker?
Professormat
James Joyce som skrev Ulysses, skal ha sagt at han hadde lagt inn så mange gåter at det ville holde professorene beskjeftiget i århundrer. Han mente det var den eneste måten å sikre sin egen udødelighet på.
Torseter har også lagt inn en del gåter i sin bok. Jeg vil ikke spå hverken udødelighet eller sysselsetting av professorer, men gjerne konstatere at det gjør boka rik her og nå. Til glede for både barn og ikke minst voksne.
LES OGSÅ: Flere barnebøker om sterke kvinner
Det indre plan
I motsetning til Ulysses 18 kapitler har Mulysses bare fire, og dessuten strekker fortellingen seg over flere dager. Referansene til Odysseen som Joyce bygget sin roman på, er relativt nødtørftige i denne tegneserieboka, men de kommer i hvert fall ut i storm og strander på ei skummel øy.
En parallell er det også at det under de konkrete, ytre detaljene lurer en framstilling av det som foregår på det indre planet. Og hva mer kan en bokelsker ønske seg?
