Bøker

Stille slagkraft

Den eine poetiske storhendinga følgjer den andre. Poesihausten teiknar til å bli usedvanleg sterk i år.

Poetar er ikkje alltid så flinke til å erobre det ­offentlege rommet og gjere seg sjølv høyrde. Men samtidig skal det seiast: Ålmenta er heller ikkje alltid så flink til å fange opp poetane og gjere seg kjente med dikta deira.

Samtidig med ei påstått krise for poesikritikken, slik det mellom anna kom fram under eit innlegg poeten Gunnar Wærness hadde på Litteraturfestivalen på 
Lillehammer tidlegare i år, 
lever poesien i beste velgåande. Ja, meir enn det: Poesihausten 2015 teiknar til å bli usedvanleg sterk!

Dobbel storhending

Ei av diktsamlingane som er blitt synleg for eit større publikum, er Inger Elisabeth Hansens Å resirkulere lengselen, avrenning foregår, som er nominert både til Brageprisen og til Ungdommens kritikerpris. Det er tolv år sidan Hansen sist kom med ei diktsamling, men lykkast svært godt med dei nye dikta som blant anna går i samtale med bibeltekstar og utviser både samfunns- og miljøengasjement.

Vi treng ikkje å gå langt for å finne det neste utropsteiknet i poesi­bunken. Hansens ektemann Torgeir Schjerven gav ut si førre diktsamling for ni år sidan. No er han aktuell med Harrys lille tåre, der poeten blant anna verkar inspirert av salmediktarane frå barokken. Det er ingen grunn til å la denne doble storhendinga frå Hansen/Schjerven bli ståande som ein familiefest – her er alle norske lyrikklesarar inviterte!

LES MELDINGA AV HANSENS DIKTSAMLING: Sterke og samfunnsengasjerte dikt om eit skaparverk under angrep

Kristen tru

Førre veke kom det ut ei anna bok som ligg heilt i toppen av det den norske poesien har å by på. Steinar Opstad, som eg reknar blant dei to, tre fremste poetane i landet, skriv gåsehudframkallande interessant om kristen tru i diktsamlinga Kjærlighetstapene. Dikt & aforismer. Høyr berre her: «Når noen stiller meg det ublu spørsmålet om jeg tror på Gud, kan jeg bli like forlegen som når noen spør om jeg har en kjæreste. Tvilen utgjør halve meg, men den har aldri latt meg i stikken på en slik måte at den har hindret meg i å forelske meg eller å elske en annen dypt.»

Opstads dikt og aforismar går rett til kjernen av dei verkeleg store spørsmåla og evnar å sette presise uttrykk på det samtidig daglegdagse og uforklarlege: «Er troen en dagdrøm? Nei, slik kan det ikke være, for et helt liv kan ikke være fylt av en og samme drøm. La oss heller si at troen er like virkelig som været.»

LES OGSÅ: Lyriker Steinar Opstad vil ikkje gå til nattverd med dikta sine

Lovtavler

Eg kunne fylt denne kommentaren, og meir til, med berre å sitere frå Opstads bok. I staden må eg også nemne Øyvind Rimbereid, som kanskje er den norske poeten som har nådd lengst «ut» dei seinare åra. Både Jimmen, der ein gammal hest og køyrekaren hans tok tempen på den norske oljeøkonomien, og Herbarium, ei fornying av den klassiske blomsterlyrikken, blei nominerte til Nordisk råds ­litteraturpris. Solaris korrigert skapte ei heilt nytt språk, mellom apokalypse og utopi. I år er Rimbereid aktuell igjen med Lovene, der poeten spenner opp lerretet frå Hammurabis gamle lovtavler og fram til dei stille usynlege lovene i det moderne samfunnet. Diktsamlinga har allereie fått ei mengd med overstrøymande kritikkar.

Desse fire poetane står langt framme når poesiåret 2015 skal oppsummerast. Men dei står ikkje åleine. Allereie tidleg i år kom Jan Jakob Tønseths Muntre dødsdikt og andre dikt, ei samling personlege dikt om kreftsjukdom, som ikkje minst innheldt ei rekke interessante bibelspekulasjonar. Terje Dragseths Jeg skriver språket, Casper André Luggs Dagene er som gress og Odveig Klyves La oss ta den blå himmelen med storm er berre nokre av dei mest interessante samlingane som er komne ut i haust. Blant debutantane kan blant andre Solveig Mette Tjeltveit nemnast.

Vi skal heller ikkje gløyme namn som Bård Torgersen, Terje­ Thorsen, Pedro Carmona-­Alvarez, Hanne Bramness, 
Kjersti Bronken Senderud, Janne-
Camilla Lyster, Margrethe Aas, Karin Haugane og Einar Økland, som alle fortener å bli lesne.

LES OGSÅ: Muntert møte med døden

Sprengkraft

Til slutt: I dag er det lansering av Torunn Borges Dikt i samling, til minne om den glitrande forfattaren og litteraturkritikaren som døydde i fjor.

Poesien lever. Og han verkar med stille sprengkraft.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo er journalist og litteraturkritikar i Vårt Land. Han er tidlegare kulturredaktør i avisa. Walgermo er også forfattar.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker