Kultur

Ble beskyldt for rasisme, ba om unnskyldning

Da Solveig Leithaug ble beskyldt for rasisme, valgte hun å ­endre teksten i en svart frihetssang. – Oppgjøret ga meg større ærbødighet for den tunge historien bak ­sangene, sier hun.

Med salmer og spirituals til eget gitarakkompagnement har ­Solveig Leithaug (52) spilt inn CD-en Riverside: Hymns & Spiritual Songs. Nå er hun på en 20 konserter lang Norges-turné med det samme repertoaret.

Det var under fastetiden i fjor at hun fant fram sangene som nå er samlet på plate. Hun startet med å legge ut en hver dag på ­sosiale medier, sammen med sine egne refleksjoner rundt ­sangene.

– Det er en lavmælt, lyttende og for meg utrolig lærerik samling sanger. Jeg er blitt mer ­bevisst den tunge historien disse sangene representerer. Men også mer ydmyk i forhold til hvordan vi som ikke er en naturlig del av sangenes opprinnelse, tolker sangene, sier Solveig Leithaug.

Personlig plate

Artisten fra Frekhaug har bodd i USA ­siden slutten av 1980-tallet. Etter at ­ekteskapet med Ken Henderson tok slutt i 2008, bor hun nå i Nashville sammen med sin nye ektemann, Jim Chaffee. Midt i ­norgesturneen møter hun Vårt Land i Oslo.

Det nye albumet er spilt inn sammen med noen av USAs beste­ rootsmusikere. Solveig Leithaug kaller det sin mest personlige plate – preget av sanger som har båret og hjulpet flere ­generasjoner før henne gjennom tunge tider.

Sanger som «Wayfaring Stranger», «Going Home» og «Down By The Riverside» ble for Solveig en påminnelse om at sanger som dette også har hjulpet henne gjennom vanskelige tider.

– Det handler om å se andres smerte gjennom sin egen. Jeg har også erfart hvordan mitt eget syn på andre mennesker, preges av hvordan jeg selv forvalter livet mitt.

LES MER: Ser på koret Reflex som et kall

Reaksjoner

Det var under en konferanse i USA i fjor, at Solveig Leithaug skjønte hvor sensitivt slikt låtmateriale fremdeles kan være for svarte mennesker. ­Etter opptredenen hennes, kom det negative tilbakemeldinger i sosiale medier fordi hun – som hvit – hadde sunget salmen «Nothing But The Blood Of Jesus», hvor tekststrofen; «it washes white as snow», hadde falt noen tungt for brystet.

– De mente at jeg, gjennom å synge dette, hadde uttrykt meg rasistisk. Det var naturligvis ikke min intensjon. Jeg ante ikke at dette kunne bli tolket som rasistisk. Likevel valgte jeg å be om unnskyldning. Det jeg lærte, var at selv om jeg hadde sunget disse sangene fra jeg gikk på barneskolen, hadde jeg ikke fullt ut forstått den lidelsen og smerten sangene representerer – også i dag. Neste gang jeg sang den sangen, endret jeg teksten til; «washes pure as snow».

LES MER: Tveit viktig for importen av gospel til Norge

Løftet

Underveis i prosjektet Hymns & Spiritual Songs, med sanger fra den samme tradisjonen, kontaktet Solveig den svarte sangeren og aktivisten Odessa Settles. Hun ville høre hennes mening om de nye arrangementene av tradisjonsrike afrikansk-amerikanske spirituals.

– Etter hendelsen under konferansen hadde jeg fått større ærbødighet for stoffet. Jeg sang «Down By The Riverside», «Steal Away» og «Where You There» for Odessa, og spurte hva hun syntes om at de ble sunget av en hvit kvinne fra Norge? Da hun svarte at disse sangene tilhørte oss alle – ikke bare de svarte, ble jeg glad.

Da Odessa Settles til slutt sa: «Søster, dette gjør vi sammen», fikk Solveig den frimodigheten hun trengte.

– Ellers hadde jeg nok ikke våget det.

– Selv om Odessa hadde sagt at disse sangene også tilhørte deg?

– Ja. Det handler ikke bare om ærbødighet til stoffet, men også om ydmykhet til hva disse sangene gjør med andre. Så lenge jeg er her på jorda, vil jeg prøve å løfte andre mennesker. Også fordi jeg selv ble selv løftet da jeg trengte det som mest.

– Hvorfor akustisk?

– Det er et forsøk på å gi lytteren en ærlig opplevelse av at det er sangen selv, og ikke meg, dette dreier seg om. Jeg spilte og sang inn sangene live i stua vår. Da jeg så at produsenten, Steve Hindalong, satt med tårer i øynene, skjønte jeg at dette var måten å gjøre det på.

Pusterom

Temaet på den nye plata følger opp Solveigs to foregående utgivelser, Finding Home og Time, hvor intensjonen har vært å bygge broer til et publikum som sjelden eller aldri oppsøker kirker og bedehus. Temaer som vold i hjemmet, Alzheimer, kampen mot tidsklemma, savn og solidaritet med flyktninger, har preget tekstene.

– Klarer jeg ikke å løfte folk, kan jeg kanskje gjennom slike sanger gi noen nytt håp. I det minste et pusterom i hverdagen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur