Kultur

Ber muslimer boikotte Kaba

Det er nødvendig å boikotte islams helligste sted for å ta oppgjør med wahhabismen, mener den bokaktuelle islamviteren Ahmad Milad Karimi.

Karimi var en gang afghansk flyktning, men jobber i dag som professor ved Universitetet i Münster.

Nå kaster den bokaktuelle forfatteren ut en brannfakkel. Han tar til orde for å boikotte Islams største helligdom og viktigste pile­grimsmål, Kaba i Mekka.

Religiøs plikt

– Å boikotte Kaba er i dag en religiøs plikt for alle muslimer som ikke vil forbli likegyldige ovenfor alle de perversjoner (av islam, red. anm.) som wahhabittene bedriver, sier Karimi i et intervju med det tyske nyhetsbyåret EPD.

Wahhabisme er en puristisk-tradisjonalistisk retning innen sunniislam, som ble grunnlagt av Muhammad ibn `Abd al-Wahhab på Den arabiske halvøy på 1700-tallet. Retningen støttes i dag av regimet i både Saudi-Arabia og Qatar. Islams hellige steder i Mekka og Medina ligger i dag innenfor Saudi-Arabias grenser.

Ingen nasjoner skal kunne ta disse til inntekt for egne maktinteresser eller ideologier, mener Karimi, men det er nettopp dette som har skjedd.

«Kaba er blitt korrumpert, fordi­ den er blitt til en del av en politisk-ideologisk butikk», skriver­ han i en bok som ble gitt ut på det prestisjetunge forlaget Herder forrige uke.

«Det smerter å skulle boikotte­ Kaba», skriver Karimi, men han mener­ samtidig det er nødvendig at Kaba, som regnes som Guds hus, blir tomt. Slik kan muslimer «gjenerobre vår tro med fredens midler,» mener han.

LES OGSÅ: Saudi-Arabias oljeeventyr gjorde teologi til en global fare

– Infantilt

– På grensen til det infantile.

Det er den norske samfunnsdebattanten Muhammed Usman Ranas dom over forslaget:

– Kabaen er svært hellig for alle muslimer, og det er ikke det at folk slutter å dra dit som kan skape endringer i Saudi-Arabia. Det blir å helle babyen ut med badevannet, sier han.

– Hva er løsningen hvis man skal stanse «perversjoner», slik du ser det?

– Man har i dag en pågående teologisk diskusjon, der mainstream islam forsøker å ta et oppgjør med ekstrem salafisme og wahhabismen. Denne føres av teologer som Mohammad al-Yoqoubi og Hamza Yusuf, og støttes av flere land i Midtøsten, deriblant Emiratene. Jeg tror at vi vil se at dette gradvis vil skape endringer også i Saudi-Arabia, noe kronprinsen kanskje er uttrykk for, sier Rana.

Kronprins Mohammed bin Salman har i nyere tid spist seg inn i maktsfæren til de religiøse lederne, han har diktert hva som skal forkynnes og satt flere teologiske «hardlinerne» i fengsel.

Senaid Kobilica, sjefsimam for Det Islamske Fellesskap i Bosnia og Hercegovina, har heller ingen tro på forslaget fra Karimi.

– Det høres dramatisk ut. Koranen forteller at hjerter til troende skal rettes mot Kaba fra alle steder i verden, men Kerimi ­ønsker å «boikotte Kaba».

– Hvor realistisk er det?

– Helt fjernt!

Indre Kaba

Her hjemme er det få som har hørt om Karimi. Men i Tyskland omtales han som en «wunderknabe» og et multi­talent i samfunnsdebatten. 39-åringen leder instituttet for islamsk teologi ved et av landets største universitet, i Münster. Hans kollega i Oslo, professor i islamsk teologi Safet Bektovic, har ikke lest boken, men kjenner til Karimi. Bektovic bemerker at boikott-utspillet kan gi mening i lys av mystisk teologi. Dette er både Karimis og Bektovics forsk­ningsfelt.

– I den mystiske tradisjonen finnes røster som vektlegger «det indre Kaba». De vil si at hvis du drar til Mekka, men ikke når det indre Kaba, tjener heller ikke den ytre reisen til noe, forklarer han.

Fornekte Gud

Det er nettopp ved hjelp av islams mystiske tradisjon at Karimi bygger sitt ­resonnement.

Bokens tittel, Hvorfor Gud ikke finnes, og likevel er han, viser blant annet til filosofen al-Ghazalis (1058–1126) fortolkning av islams trosbekjennelse: Det finnes ingen Gud unntatt Allah (Gud)». al-Ghazali deler opp disse til to utsagn: «Det finnes ingen Gud». Og «Unntatt Gud». Han mener at mens det første er en «gift», blir det ­andre en «motgift».

«Den som tror må også gjennomgå en gudsfornektelse», oppsummerer Karimi, og vektlegger at det i islam finnes en iboende spekulativ ateisme som ­etterlater den troendes hjerte­ i fattigdom, men den virker samtidig­ ­rensende. Slik beredes grunnen for at hjertet kan åpne seg for Guds virkelighet.

«Den som tror, strides med Gud», konstaterer han, og påpeker at spørsmålet om Gud alltid fører til spørsmålet om mennesket: Om hvem man selv er, eller snarere, Hvem man burde være?

– Den som tror, slår seg ikke til ro, men vil det gode, det rette, det skjønne, sier Karimi i intervjuet med det tyske nyhetsbyrået.

LES OGSÅ: På få tiår er valfart til Mekka blitt en internasjonal milliardindustri.

Krise

Men mulighetene til å stille spørsmål begrenses i dag, mener forfatteren. Han sier islam befinner seg i en dypt forankret kulturell og religiøs krise. Terroren som begås i islams navn er bare et uttrykk for denne. Årsaken ligger i «den perverterte formen for religion» som finnes i wahhabismen, og den tilstøtende salafismen. «Den nøyer seg ikke med å avverge innflytelse utenfra, men strever fremfor noe for å rengjøre den indre-islamske ånd og kulturtradisjonen, for å nå islams sanne og uforfalskede kjerne, sikre denne og utbre den,» skriver Karimi. Han skriver at det da ikke bare er annerledestenkende som blir foraktet, «men tenkning overhodet».

Situasjonen i Mekka illustrerer selve krisen. Selve pilegrimsstedet er blitt forblindet. Rundt Kabaen reiser det seg enorme hoteller og andre bygninger, «en slags Manhattan med dårlig smak», skriver Karimi, og hevder at «hele den spirituelle veien fører i dag muslimer til trakter som har sviktet alt hva islam har brakt med seg av spirituell og åndelig betydning.»

Kritikk

Det saudiske styret over helligstedene har over tid møtt mye kritikk. Fra erkefiend­en Iran fremmes jevnlig kravet om at de må være under internasjonal kontroll. Dette er også Karimis ønske.

Professor Safet Bektovic har ikke hørt noen reise et boikottforslag direkte, men peker på at det har vært mye kritikk av den moderne utviklingen av pilegrimstradisjonen.

– Det saudiske styret anklages for å ta monopol på de hellige stedene, for å tjene på dette politisk og økonomisk, og dermed risikere å ødelegge islams tradisjon. Blant annet fordi man gjennom store utbygginger raserer det omkringliggende miljøet rundt Kaba, forklarer Bektovic.

Han nevner at det kan eksistere historiske eksempler på at man har tenkt en slags «boikott-tanke». En av de mulige forklaring­ene på at klippemoskeen i Jerusalem ble bygget i år 691, er nemlig at den var politisk motivert. Kalifen Abd al-Malek, som holdt til i Damaskus, forsøkte å nøytralisere sin motstander Ibn az-Subeir, som hersket over Mekka og Media, ved å flytte pilegrimsstedet fra Mekka til Jerusalem.

LES OGSÅ: Over 700 trampet i hjel under pilegrimsferd

Vise ansikt

Karimi tar i boken til orde for islam som en «sivil religion i tjeneste for menneskeheten». Dette er noe annet enn verken å politisere religion, eller å si at religion er et rent privat­ ­anliggende Snarere må det handle om at religion legger grunnlaget for et sant fellesskap mellom ­mennesker:

– Religion må være til stede, vise ansikt, blande seg inn politisk, delta i det å skape og i det å holde sammen det mangfoldige samfunnet, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur