Uinspirerende utstilling på Munch-museet
Sammenstillingen av Paul Gauguin og Munch i den nye utstillingen på Munch-museet er ikke spesielt interessant. Men den har interessante detaljer.
Munchs bilde Pubertet (1895) berører både en kognitiv og menneskelig nerve hos vår anmelder, som likevel ikke lar seg imponere av den nye
utstillingen på Munch-museet.
Er det mulig å bli lei Munch? Etter å ha skrevet om utstillinger på Munch-museet i en årrekke, er det et spørsmål jeg stadig oftere stiller meg. Jeg gjentar det akkurat nå, faktisk, mens jeg står foran Pubertet (1895). For jeg ønsker nesten å være lei av dette maleriet, men klarer det likevel ikke.
Det er som om den mørke skyggen bak jenta er en materialisert gåte: Uansett hvor mange ganger jeg ser verket, vil jeg ikke kunne erstatte skyggen med noe klarere, noe ferdig definert og utlagt. Den unge jentas ansikt gjør krav på min oppmerksomhet, uavhengig av forestillingen om «den store kunstneren». Det berører både en kognitiv og menneskelig nerve i meg.
Hennes sårbarhet er noe jeg instinktivt vil anerkjenne, se, så lenge skyggen som legger press på henne er der. Et slags instinkt, et ønske om å beskytte, kanskje? Men ikke bare. Slike snodige
detaljer, som utvider hvordan vi tenker og føler det vi ser, gjør at jeg aldri blir lei Munch.
Bestill abonnement her
KJØP
