Musikk

Trollene sprekker

Gåtes «Svevn» er solid, frisk og preget av overskudd.

I 2003 var Gåte et av Norges mestselgende band og fikk spille på Roskildefestivalen. Da spurte de om folkemusikeren Knut Buen ville bli med på hardingfele. 15 år senere har Buen vært involvert i syv av de ti tekstene på den svært så friske Svevn. Og selv om bandet har blitt eldre og fått mere levd livd innabords, får tekstene en egen tyngde med Buens blekk.

Trua på vonde

Gåteuniverset skal jo være fortidsmytisk, men man vet jo at dagens virkelighet også består av lys og mørke, og slik vil det fortsette å være. Under «Bannlyst» synger vokalist Gunnhild Sundli:

Trolla i verda dei tener til nytte,

sume dei seier at borna er bytte,

Trua på vonde blir halden vedlike,

alt som er gale er mynta på slike.

Trolla må svare for seg og dei hine,

vonde og gode dei syrjar for sine,

det seiest at trolla i sola kan sprekke,

men sola ho tener til alle sitt tekke.

Arrangementet er øs pøs hardingfele og gitarriff oppå trommedriv og bass, og det er dette som definerer Gåte, også i 2018.

LES OGSÅ: Folkemusikk og juleevangeliet preget juleplaten til Aasmund Nordstoga og Gunnhild Sundli.

Hyllest til en annen tid

Forskjellen på Svevn, som er den tredje plata, og Jygri (2002) og Iselilja (2004) er at når bandet først går i en retning så gjør de det mer solid og direkte. Det virker som om de tør å være tydeligere i blandingen av rock og folkemusikk, samtidig som de mikser inn lyden av samtiden. Dette merkes spesielt godt på åpningslåten «Kom no diskja» og den nesten åtte minutter lange «Åsmund Frægdegjæva», som forøvrig bandets tidligere medlemmer Gjermund Landrø og Kenneth Kapstad er kreditert for sammen med bandet.

Dette er en mektig hyllest til en annen tid der utgangspunktet for teksten er ei trollvise fra Seljord på 23 vers som har innhold fra den første kristningstiden i Norge. Mot slutten får Sundlis vokal skinne såpass sterkt at bergtrollene sprekker en etter en. Dette blir en livefavoritt!

Tim Burton

Den røde tråden gjennom Gåtes produksjon er norsk folkemusikk, der Sveinung Sundlis fele utfyller søsterens vokal. Men det er to melodier som skiller seg litt ut i så måte, selv om Buen-tekstene er dypt forankret i mørke norske skoger og dødsdans. Temaet i «Tonen» kunne like gjerne vært laget av Danny Elfman til en Tim Burton-film og under outroen er dette det dystreste, og vakreste, Gåte kommer. Også «Alvorsleiken» er noe annet. Den avslutter Svevn, og er nesten som ei vuggevise med kassegitar og et drømmende refreng. Og det er vel det hele platen egentlig handler om, hva som kan dukke opp i våre indre univers mens vi sover.

LES OGSÅ: Hvordan finner hjemlige folketoner seg til rette i en moderne virkelighet?

Solide røtter

Da Gåte-eventyret startet var Gunnhild bare 14 år. At hun ikke skriver egne tekster er også medvirkende til at hun ikke synger på trøndersk, men kan angripe hver tekst med et mye friere vokalsinn enn svært mange andre vokalister.

Det å gi ut plate på begynnelsen av 2000-tallet og i 2018 er to forskjellige ting, og de kommer aldri til å selge 100.000 plater denne gangen. Men de som har fulgt Sundli gjennom teateret, i Stjernekamp eller på andre arenaer vil nok se at det er i Gåte hun egentlig hører hjemme. Og det er bare å glede seg over Gåte versjon 2 og ikke minst hva fremtiden bringer der røttene fremdeles er solid plantet i den tradisjonsrike, norske fortiden.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk