Svalende, men døsig

A-ha har ikke mistet grepet, men det glipper altfor ofte på deres tiende plate.

Gamle storheter: A-has nye album har samme lydbilde som under storhetstiden for 25-30 år siden, men låtene holder ikke samme nivå.
Publisert Sist oppdatert

Tittel- og åpningslåten, «Cast In Steel», setter både stemningen og standarden for resten av plata. Fra første tone nærmest svøper den oss inn i et lydteppe så behagelig og velduftende at vi straks får behov for å legge oss nedpå og lukke øynene, mens verden går sin skjeve gang.

Et mektig strykeorkester, en pulserende rytme, dog med et foruroligende lavt trykk, og en Morten Harket som synger med den samme silkemyke, vidtfavnende og imponerende stemmen som tok deler av pop-verden med storm midt på 1980-tallet: Det er som et litt fordreid ekko fra en svunnen tid.

Store følelser

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP