Splid, og den etiske fordring

Boken Kjellermennesker setter blant annet søkelyset på utgruppene i velstandssamfunnet, og på dem som utførte «hjelpsomhetens usynlige muldvarparbeid» da flyktningene vandret langs danske veier i 2015.

Med essayets tematiske sprang og kombinatoriske bevegelighet fremstilles for eksempel krenkelsene av unge medarbeidere i det ledende danske filmselskapet Zentropa, det kulturantropologiske innholdet i Karl Ove Knausgårds Min kamp, Trump og «underbevissthetens kloakker» i sosiale media, for å antyde spennvidden.

Jeg noterer innsiktsfulle ord om den nye ensomheten - den som etser seg inn selv blant familie og venner. Fellesskapets rettferd blir erstattet av nettverkenes krav til din nytteverdi. Men ordbruk som «kloakker» kunne forfatteren ha spart seg.

Sprengkraft

Betegnelsen «kjellermenneske» stammer fra en romanmonolog av Fjodor M. Dostojevskij, han som også skrev romanen De ydmykede og forurettede. Den store dikteren hadde et nærmest religiøst forhold til det russiske folkets lidelse. Når Carsten Jensen skriver om «kjellermennesket», er det en original gjenoppdagelse av sprengkraften i Dostojevskijs forfatterskap, som i denne sammenheng også skal handle om høyrepopulismens iboende nihilisme.

Dostojevskijs kjellermenneske er dagens lastebilsjåfører, slakteriarbeidere eller arbeidsledige ufaglærte, eller for den saks skyld de høyt utdannede akademikerne som smykker seg med betegnelser som «nasjonalkonservative».

Splid

Kan det være slik at ledende høyrepopulistiske politikere tilfører sine egne velgere en forsterket uvilje og derfor skader deres dømmekraft? Spekulativ kommunikasjon agner sine utspill med falske forenklinger. Dermed vil primitive instinkter hungre etter mer av det samme. I en slik uviljens retorikk undermineres hevdvunne begreper som «enkeltmennesket» og «solidaritet».

Den som i dag lar splidens såmenn og -kvinner råde grunnen i ulike offentligheter, risikerer å gjøre seg til en medskyldig.

Norske forhold

Carsten Jensens kritiske blikk kan også overføres til norske forhold: Ved å benekte nødvendigheten av radikale endringer i klimapolitikken, er konsekvensen at vi samtidig fornekter menneskeverdet til talløse fattige mennesker - og oss selv. Flyktningen blir klimaforverringens første offer. Når undersøkelser viser at klimaskepsis og innvandrerfiendtlighet går hånd i hånd, kunne politikere og miljøorganisasjoner snart gripe poenget og gjøre klimakampen til en sosial bevegelse der urett er fokuspunkt.

«Flyktningkrisen» i 2015 var bare en liten prøve på hva vi har i vente når millioner av mennesker ikke lenger kan bo og leve i landene sine fordi havnivået stiger, sykdommene florerer og artsutryddelsen fortsetter i hurtig tempo. En forberedelse kan være å omtale flyktningen som medmenneske på samme overopphetede klode, og ikke som brennmerket kveg i flokk. Medias panoramabilder av flyktninger er problematiske.

Dividualisten

I sin samfunnsdiagnose demonterer Carsten Jensen begrepet «individualist» (som betyr «udelelig») og erstatter det med «dividualist». Dette for å illustrere sosial umodenhet. Dividualisten er «... delt i mange personligheter, som borgere, mødre og fedre, barn som aldri har blitt voksne, voksne som ikke vil være det, elskere, konkurrenter, karrierejegere, livs- nytere og livsfornektere.»

Kunne ikke dette gå for en beskrivelse av høyrepopulistens værhanekarakter? Leserne blir i så fall invitert til en resolutt omsnuing av premissene: Først medmenneskelighet og fellesskap, tross alle hylekor om naivitet. Først en felles forståelse av at menneskets verd er ukrenkelig, også blant fattige og syke i eget land. «Gjenopprettende praksis» vokser som kjent nedenfra, blant dem som eier så lite at deltagelse og omsorg blir innlysende nødvendig.

Hat

Samtaler med folk som er redde for innvandring og flyktninger, har lært meg noe. Den som frykter fremmede, kjenner seg selv som fremmed i samfunnet, noe Carsten Jensens bok gir gode eksempler på. Samfunnselitene gjør utgruppene til statister som hater sin marginaliserte plassering, og som lar andre få unngjelde for hatet. Det er et gammelt menneskelig dilemma som historisk sett finner sitt uttrykk i stammementalitetens destruktive enten-eller, «dem-eller-oss», ofte næret av spekulative politikere.

Denne boken beskriver med et stort tilfang av kilder en slik sosial identitetskrise. Det vil fordre både et felles mentalitetsarbeid og et spleiselag vi ennå ikke kjenner omfanget av.

Gjenkjennelse

Kan den latente frykten for grenseoverskridende naturomveltninger være beslektet med frykten for flyktningene som krysser våre grenser? Carsten Jensens går til kjernen av problemet når han skriver: «Vern av naturen kan ikke skilles fra vern av mennesket.» Kjellermennesker handler da også om å gjenkjenne hverandre som medmennesker, for bare i den gjenkjennelsen oppstår et overlevelsesdyktig fellesskap.

Vernet av mennesket og naturen begynner ved hver soloppgang: Vi har den andres liv i våre hender.