Sett ikke ditt lys under en skjeppe

Sånn cirka én gang i trimesteret dukker det opp en sannsiger som forteller oss at Det moderne livet mangler mening. Kapitalismen kan forsyne oss med daglige adspredelser, men det er også alt den kan. Den greier ikke å sette livene vår inn i en større fortelling der vi er på vei mot noe. Som den røde dronningen i Alice i eventyrland sier: «I mitt kongerike må du løpe alt du kan, kun for å stå på stedet hvil.»

Den røde dronningen siteres også i 12 regler for livet – en motgift mot kaos, som nå foreligger på norsk. Boken kan kort oppsummeres som et forsøk på å fylle det moderne livets meningstap med tolv håndfaste livsråd som kan klistres opp på dodøra – eller på et helligere sted, slik Petersons mest dedikerte følgere nok vil insistere på.

Hengivenhet

Mer påfallende enn bokas inn­hold er nemlig hengivenheten forfatteren er blitt gjenstand for, en hengivenhet som sier mer om tiden vi lever i (og den såkalte «kulturkrigen») enn om Peterson som sådan. Den skriver seg inn i lang tradisjon med farssubstitutter og selvhjelpsguruer som alle sier omtrent det samme:

Én: At ondskap eksisterer. Og at det mest ubegripelige ved den ikke er at den finnes, men vår motvilje mot å gjøre mer for å stanse den.

To: At du er en del av problemet. Det onde er ikke noe som kan plasseres hos de andre, det være seg trotskistene, hallikene eller Sverige­demokratene. Vi hører sammen i en felles­skapssynd.

Og tre: At du kan endre deg. Det er ennå ikke for sent å snu. Eller som det heter i Petersons noe vidløftige prosa: «Si ja til Væren (…) la ditt lys skinne så å si, på den himmelske høyden og følg din rette bestemmelse.»

Handlingens sted

Så hva er denne «Væren» vi skylder å si ja til? «Væren» er virkeligheten i sin dypeste forstand, skriver Peterson. Det som ikke kan reduseres til det materielle og objektive, men som likefullt er. For verden var ikke alltid et gedigent klokkeverk, som er den grunnleggende metaforen for i dag. Før verden ble et tingenes sted, var det et handlingens sted. Og vi er ikke mer annerledes enn at dette blikket stadig henger igjen: «Vi ser hva ting betyr like fort eller fortere enn vi ser hva de er».

Og derfor er ikke alt forgjeves. Mening finnes. Ting betyr noe fordi vi befinner oss i et kosmisk drama mellom orden og kaos der mennesket har et Gud-gitt oppdrag. Du er kallet til å «beseire dragen» og «å kaste en død, rigid og tyrannisk orden tilbake i det kaos den oppsto av».

Gjenklang

Og hvem kan vel la være å stå opp om morgenen når slike oppgaver venter? Det er lett å harselere med Peterson (særlig personkulten han er omgitt av), men hva skulle det være godt for? Faktum er at rådene virker – og at de vekker gjenklang.

Dels fordi de er enkle og håndterlige – Rett deg opp! Re sengen din! Klapp en katt når du møter en på gaten! – men først og fremst fordi de er sanne og «dypstrukturelle» på en måte vi ellers er blitt fremmede for.

Dette er Jordan Petersons store fortjeneste: Hans påminnelse om at «menneskehjernen er mye eldre enn menneskeheten selv» og at vi står i en sammenheng der vi til og med kan ha noe å lære av «hummeren med sine 350 millioner års praktiske visdom».