Fiksjonsfortellingene om holocaust er tallrike. Av nyere dato kan nevnes Jonathan Litells De velvillige (2006), Steve Sem-Sandbergs De fattiga i £ódź (2009) og Herta Müllers Pustegynge (2009). Kanskje har ikke disse bøkene så mye informasjon å tilføye «det som en hel verden av lesere nå allerede har fått vite om det forstemmende tema som heter livet i konsentrasjonsleirene», som Primo Levi, overlevende fra Auschwitz, skriver i Hvis dette er et menneske (1958). Men de skjønnlitterære inngangene til det forrige århundres store traume kan likevel gi leseren en merforståelse som ikke fagkunnskapen i historiebøkene nødvendigvis makter å produsere.