Ser Holocaust fra sidelinja
Det historiske rammeverket omkring holocaust er for lengst på plass. Kan fortellingen om en aldrende jødisk italiener likevel utvide forståelsen?
PÅSKUDD: Hovedpersonen i Daša Drndićs (bildet) roman blir sjeldent mer enn et blikk, én stemme blant mange, og hun framstår til slutt mest som et narrativt påskudd for å føre historiske opplysninger inn i teksten, skriver Erik Engblad.
Aschehoug
Fiksjonsfortellingene om holocaust er tallrike. Av nyere dato kan nevnes Jonathan Litells De velvillige (2006), Steve Sem-Sandbergs De fattiga i £ódź (2009) og Herta Müllers Pustegynge (2009). Kanskje har ikke disse bøkene så mye informasjon å tilføye «det som en hel verden av lesere nå allerede har fått vite om det forstemmende tema som heter livet i konsentrasjonsleirene», som Primo Levi, overlevende fra Auschwitz, skriver i Hvis dette er et menneske (1958). Men de skjønnlitterære inngangene til det forrige århundres store traume kan likevel gi leseren en merforståelse som ikke fagkunnskapen i historiebøkene nødvendigvis makter å produsere.
Daša Drndić var en kroatisk forfatter som gjennom sitt forfatterskap utviste en markant historisk bevissthet. Drndićs dokumentarroman Trieste fra 2007 er nå å finne i norsk språkdrakt som en del av Sidespor-serientil Aschehoug forlag, oversatt av Jon Kværne.
Jøder i fascistpartiet
Bestill abonnement her
KJØP
