Forleden så jeg den franske filmen Mellom linjene av Olivier Assayas. En erkefransk film der forfattere og forlagsfolk, kultureliten, snakker og snakker og snakker. Om utroskap, om digitalisering, blogger, kulturkonsum, og ikke minst om autofiksjon, virkelighetslitteraturen i skjæringspunktet mellom forfatterens intime liv og fiksjonen. Det var mest overflatisk prat om utroskap, refleksjoner om staffasjen rundt litteraturen. De store spørsmålene, som hva handler kunsten om, eller hvorfor skriver vi romaner, var fraværende.