Med korset som et flammende sverd foran seg, reiste Hans Egede omkring på de grønlandske bygdene og tvang kristendommen i grønlenderne på 1720-tallet. Med kristningen av landet fulgte ringeakt for de innfødtes tenkemåter og levevis. Holdningene forplantet seg gjennom generasjonene og bidro til å etablere et kultursyn som ikke anerkjente de innfødtes grunnleggende rettigheter.
Nøkternt
Likevel er det lite indignasjon og få følelser å spore i Magnus Larsens selvbiografi som gjennomgående preges av nøktern saklig fremstilling, trass i at Larsen går inn i mørke kapitler i Grønlands nyere historie. Under etableringen av Thule Air Base ble lokalbefolkningen tvangsflyttet 130 kilometer lenger nord – med en frist på fire dager! De nakne faktaene understreker det grove overgrepet.
Maktmisbruk
Elitens maktmisbruk kommer klart frem når Larsen åpner med å fortelle at kona hans holdt på å dø under en blindtarmsoperasjon på grunn av en dansk leges sjusk. For legen selv er det bare en god historie. Uaktet de mange episodene hvor den danske øvrigheten tramper hensynsløst og uten unnskyldninger over ham og familiens ve og vel, holder Larsen et sobert fokus på sitt virke som folkeopplyser og prest.
For å kunne oppholde seg samme sted i mer enn et år, kaster Larsen seg ut i et interessant kulturhistorisk arbeid med å gi lokalbefolkningen etternavn og dåpsattester. Slik får leseren innsikt i hvordan fangstfolket hele livet navigerer etter tegn i naturen og fortolker sin egen livssyklus ut fra omgivelsene.
Begrensninger
Stikk imot kulturimperialistisk tone reflekterer Larsen over begrensningene ved den danske utdanningen sin; at hele lageret hans av kunnskap baserer seg på danske forhold. Han oversetter alt til inuittenes kulturkontekst og skriver alle prekener på grønlandsk. For Magnus Larsen henger det danske mindretallets makt på Grønland i dag sammen med en rent språklig dominans. Offentlig kommunikasjon skrives først på dansk, deretter oversettes den til grønlandsk. Dansk språk dominerer i utdanningssystemet. De fleste lærebøker skrives på dansk og kommer deretter på grønlandsk. Magnus Larsen skriver på morsmålet. I en kontekst der veien mot grønlandsk uavhengighet stadig diskuteres, bidrar denne boka, den andre i prestens selvbiografi, til å styrke grønlandsk selvbevissthet.
Isens vilkår
Mens innlandsisen krymper, er det interessant å høre om hvordan isen i forrige århundre satte vilkår for prestens strabasiøse sledereiser til kriker og kroker langs den grønlandske kystlinja. Å stanse for å skyte seler på vei hjem etter gudstjeneste, er temmelig eksotisk. Han må også hanke inn en brudgom som er ute på isen for å fange mat, før han starter en bryllupsgudstjeneste. Tenk om denne prestens virke, i pakt med fangstfolket og på deres premisser, kunne bidra til at respekten for den mektige naturkatedralen Grønland kunne synke inn i oss alle.