Da Max Reger døde av en uheldig blanding av opium og medisiner for akkurat 100 år siden, var han en omstridt figur, men også omgitt av respekt. Han ble anklaget for å være opphengt i de tre store B-ene (Bach, Beethoven og Brahms), men ble også beskyldt for å forvanske tradisjonen gjennom sine høyst kompliserte verk, som mange ga opp å fortolke. Samtidig er det et faktum av at den nye retningen som oppstod rundt århundreskiftet og brøt med det meste, med Arnold Schönberg i spissen, rettet mye oppmerksomhet mot Regers uttrykk. Det var spenn i den musikalske arven han etterlot, og han pekte også fremover.