Anmeldelse

Russisk spillegalskap er mistrøstelig kjent gjennom Tolstoj, Pusjkin og Dostojevskijs «rapporter» fra spillebordet. Det var på 1880-tallet, i dag er spillegalskapen fremdeles en rimelig sikker kilde til ruin, økonomisk og ekteskapelig. Men en opera? Ja, den sprenger seg forbi avisartikler og inn til følelsene, kjernen – i Spar Dame utsetter vi oss for et besatt menneskes villeste følelser, sinnsforvirrede tankene og flammende hallusinasjoner. Denne oppsetningen – vi kjenner det ikke så mye i følelsene, men den setter det seg i kroppen.

Ropes i stykker

De som mener det er viktig med svar, finner dem ikke her. Svarene unndrar seg press fra moralsk hold. Skulle det være noen trøst å hente, måtte det være at det tross alt er mer vanlig å leve enn å dø. For det er rammen her, livet som går sin daglige gang rundt trekantspillet – Hermanns hjerte og kropp som ropes i stykker mellom kjærligheten til penger og den kvinnen han elsker, og grevinnen som sitter på nøkkelen ut av misèren - tre skjebnesvangre kort. Det ender ikke bra.

Løper og løper