Hans Petter ­Moland er blant sin ­generasjons mest feirede ­norske filmskapere og sannsynligvis den med mest internasjonal erfaring. Han var ­tidlig ute: Etter de ­prisbelønte og kritikerroste ­f­­­ørste­fil­mene ­Secondløitnanten (1993) og Kjærlighetens kjøtere (1996), fikk han en festivalhit på begge sider av Nordsjøen og ­Atlanteren med det ­mørke, ­engelskspråklige ­dramaet ­Aberdeen i 2000. Fire år ­senere fulgte han opp med The ­Beautiful Country, en ­gripende odysse sentrert rundt en ­vietnamesisk flyktnings reise fra landsbygda til Ho Chi Minh-byen, og ­deretter til det dypeste Texas, via ­Stillehavet og New York. The Beautiful Country – produsert av den gåtefulle filmlegenden Terrence Malick – var spekket med særegne stemninger og en mangefasettert ­utforskning av å være på flukt. I mine øyne er den ­Molands beste film.