Kjærlighet, skrekk og hamskifte
Menneskets fortvilte, små forsøk på å avgrense seg settes hele tiden opp mot tilværelsens umåtelighet i Leif Holmstrands dikt.
HJELPERNE: Deres ansikter er halvt nakne, halvt hemmelighetsfulle, som helgener og ikoner, de farger forsiktig av seg på min lesning og gir boken preg av å tilhøre mange ansikter i stedet for den tradisjonelle lyrikerens ene, skriver Gunnar Wærness om figurene på fotografiene i Leif Holmstrands bok.
Leif Holmstrand
Gunnar Wærness
Leif Holmstrand er født i 1972 og bosatt i Malmö. Hans forfatterskap har på 18 år vokst til et av Nordens mest altomfavnende, og berettiger derfor omtale i et av nabolandenes aviser. Siden debuten i 2002 har han 36 bokutgivelser bak seg på anslagsvis 16 ulike forlag (!) Som om dette ikke er nok har også Holmstrand ett langt og feiret kunstnerskap bak seg – som er like allsidig fordelt på performance, musikk og skulptur. Som kunstner tar han utgangspunkt i tekstiler, som oftest tråd, garn og rep, og hekler, vikler, knyter og lesser opp former som er halvt kostymer, halvt kropper. Et univers av hjemmetekstiler som har vokst tilsynelatende ukontrollert, og blitt til insektpupper, reir og organer ledsaget av søppel- og tekstilinstallasjoner med møbler, fremmedgjorte barnevogner, klesplagg som har mutert og fått for mange armer, bein og halsåpninger. Det er intimt, monstrøst og avvæpnende samtidig, da den både lokkende og forvrengte kroppsligheten formidles til oss gjennom håndverk som har tilhørt syklubbene og husfliden mer enn kunstens verden: hekling og hjemmesøm, knuter og border. Disse plaggene og kroppene de minner om, søker seg således til tilskuerens intimsfære, inn til de blomstrete sengeteppenes og broderte sofaputenes verden. Samtidig ser disse kunstverkene rett på de grelle kontrastene i våre liv: saus på stål, gaffatape på brødskive, cellofan på bomullsgarn. Jeg tillater meg å nevne dette fordi disse kontrastene i aller høyeste grad er operative også i hans litterære verk.
Ømhet og skrekk
Bestill abonnement her
KJØP
