Kjærlighet på alle kanter
Den en gang sinte unge mannen Paul Weller viser fram sin roligste og mest avklarte side på sitt nye album. Samtidig understreker han nødvendigheten av stadig bevegelse.
Paul Wellers solokarriere har vært en variert affære, som ofte har manglet det tidligere kjennemerket: fantastiske låter. Det er derfor gledelig at årets album er en retur til gode sanger, skriver Ole Johannes Åleskjær.
Nicole Nodland
Den britiske institusjonen Paul Weller fylte 60 i sommer. At «The Modfather» skulle eldes med stil, var det ingen som stilte spørsmålstegn ved. På sin nye plate sitter han på omslaget i en grønn fløyelsstol og titter ettertenksomt til siden med en sigarett i hånden.
Er det med stilen viktig? Vel, hans første band The Jam passet aldri helt inn i punken, for til tross for sterk klassebevissthet, politisk orientering og merkelappen «sinte, unge menn», kledde de seg også pent og var inspirert av soulmusikk. Etter 18 topp-40-singler på rad i årene 1977–1982, la Weller ned bandet og startet The Style Council, som for mange i musikkmiljøet nok bare var en enda mer forvirrende miks. Sofistikert soulpop, sosialisme, cappuccino og smart bekledning i blanding.
LES OGSÅ: Spiritualized sitt seneste album viser at mennesket ikke lever av brød alene.
Bestill abonnement her
KJØP
