Etter å ha hørt gjennom en del nye norske pop- og rockeutgivelser de siste ukene, har jeg inntrykk av at mye dreier seg om utstudert form om dagen. Det trenger verken være positivt eller negativt, men det er jo pussig når man tar seg i å like arrangementer eller aspekter ved produksjonen, samtidig som man er ganske uberørt av selve ideene bak verket. Burde ikke det andre følge av det ene, eller hva man skal si?