Ingen adventsfortelling

Maja Lunde tok verden med storm med sin første voksenroman, Bienes historie. Boka er solgt for utgivelse på 33 språk. Lunde har også skrevet flere bøker for barn. Vi har å gjøre med en forfatter som har kontroll på virkemidlene sine.

Snøsøsteren er en av høstens vakreste bøker. I tillegg til at historien har en nydelig hovedperson med mye klokskap og godhet mellom ørene, er den gjennomillustrert av Lisa Aisato. Hun har blandet akvarellskrinets vakreste farger og laget bilder som presenterer sjarmerende personer og følger historien med innlevelse. Én sak er selve bildene, men fargene brer seg også ut over sidene der det ellers bare er tekst. Det vakre fortellerteppet av farger og små bevegelser­ i flatene følger stemningsleiet i fortellingen. Det skaper en inntrykksfull helhet i boka, som hjelper oss til å bli med hele veien.

Død storesøster

Julian er kanskje ti år. Han har en mor og far, samt ei lillesøster på fem år. Storesøsteren hans er nylig død. Hele familien er numne av sorg, mor og far har det verst. Deres tafatthet er bortenfor det sannsynlige. Men i denne boka er det mye som ikke er sannsynlig. Fortellingen glir umerkelig fra det virkelige over i en slags drømmeverden, som framstår like virkelig som alt annet.

Julian møter jevnaldrende Hedvig og finner stor trøst i hennes glade vesen. Hun tar ham med hjem til seg i Villa Kvisten der de drikker kakao med krem og leker sammen i det store huset som allerede er pyntet til jul. Man aner som leser at det er noe muffens med jenta og huset, men det virker tilforlatelig ekte og Julian opplever samværet med Hedvig som styrkende.

Spøkelse

Etter hvert får han også kontakt med en mystisk gammel mann, og fenomenet Hedvig får sin forklaring. For å kunne si noe meningsfullt om boka, er jeg nesten nødt til å komme med en spoiler: Hedvig er et spøkelse.

Det gir oss to måter å vurdere boka på. 1) Vi kan akseptere det som en frodig fortelling om et barns livlige fantasi og hvordan den hjelper ham til å komme gjennom en tung tid. 2) Vi kan problematisere presentasjonen av et spøkelse som en naturlig venn. Personlig har jeg motvilje mot å la et spøkelse ta en slik plass i fortellingen. Ikke at jeg vil fornekte at det er mye mellom himmel og jord som vi ikke forstår, men så håndgripelig som det blir her, tror jeg det kan bli problematisk for barn å fordøye.

Godt skrevet

Uansett holdning til spøkelser, kan vi konstatere at boka er svært godt skrevet. Lunde bygger den opp med effektive spennings­kurver og språket er kreativt og godt. Forfatteren vet også å spille på følelser på en måte som gjør at man lett får behov for lommetørkle. Den lille hovedpersonen er rørende god. Boka bygger opp mot jul, men noen adventsfortelling i kristen forstand er den ikke.