I det vi ser sammenbruddet hos de ulike kvinnene gjenta seg, reiser spørsmålet seg: Er alt genetisk betinget?
Hva ligger bak en skikkelig psykisk knekk? Jo Strømgren nærmer seg en forklaring i skjæringspunktet mellom dans og teater.
Vilde Viktoria Madsen har en kropp som oser styrke og byr på dans med blikk for detaljer, skriver anmelderen.
Jubal Battisti
Jo Strømgren har nærmest gjort det til et varemerke å dra publikum inn i en verden utenom det vanlige. Forestillingene hans dreier ikke bare i absurde retninger, men blir et odd univers i seg selv. En salig blanding av sprø logikk og til tider mørk komikk. I Sammenbruddet gjenkjenner vi også den strømgrenske signatur: Dans der ren eleganse og klassisk, estetisk kvalitet må vike for morsomme påfunn og mer ekspressive bevegelser.
Vilde Viktoria Madsen har en kropp som oser styrke og byr på dans med blikk for detaljer. Uttrykksfull ansiktsmimikk og tilstedeværelse på scenen, er essensielt når forestillingen befinner seg i skjæringspunktet mellom dans og teater. Her er Madsens bevegelser hele veien hektet på ulike teatrale karakterer hun trer inn i.
Med seg på scenen har hun skuespiller (og med-manusforfatter) Kate Pendry, som står for den verbale biten. Utgangspunkt for det hele er en kvinnes mentale sammenbrudd. I et forsøk på å finne ut hva som gikk galt, drar Pendry oss tilbake i tid som historiens forteller, mens Madsen danser sin vei gjennom slekters gang.