Det er spørsmålet den svenske journalisten og forfatteren Josefin Olevik stiller i den personlige debattboken Den befridde familien. Selv tok hun nattoget til København og ved hjelp av en donor uten fremtidig ansvar, ble hun gravid og fikk en sønn. Barnet er, som hun skriver, det beste som har hendt henne, og alt føles i grunn riktig.