Feelgood-toleranse
Min pappa Marianne bruker humor for å fremme et budskap om å akseptere annerledeshet i egen familie. Resultatet er en helproff, akkurat passe lett dramakomedie til å le av.
Aksept: Det blir overraskende tungt for Hanna (Hedda Stiernstedt) å akseptere prestefarens (Rolf Lassgård) valg om å kle seg som kvinne i .
Filmweb
For alle rundt seg var Åke Roxberg en konservativ sogneprest i idylliske Småland. Han var motstander av homofilt ekteskap og skeptisk til kvinnelige prester. Som 58-åring, på besøk hos datteren Ester, som hadde flyttet til Stockholm, slapp han overraskelsen: Han hadde en kvinnelig side, som han levde ut som alter egoet Ann-Christine. For datteren – forfatter og journalist – var nyheten ubehagelig og vanskelig: – Det var som å få beskjed om at han hadde dødd, uttalte hun til svenske Arbetarbladet.
Aksepten og forsoningen kom gradvis, og i 2014 ga Ester ut den prisbelønte biografien Min pappa Ann-Christine om forholdet til faren. Historien fikk stor oppmerksomhet, blant annet på talkshowet Skavlan, og nå danner den bakgrunn for den kinoaktuelle spillefilmen Min pappa Marianne.
Kvikk
Bestill abonnement her
KJØP
