Programtittelen kunne vært «Hva er et menneske», men det var «I slavehandelens spor - kolonitidens elendighet og dagens kjøp og salg av kvinnekroppen». Egentlig er det vel det samme. Enhver festival har sitt motto for tiden, vennlige slagord, ofte, som salgsfremmende plakater. Årets kirkemusikkfestival i hovedstaden seilte under ærlig flagg og bygde opp etikk og estetikk rundt «slaveri», rent konkret: Händels overveldende oratorium Israel i Egypt, for eksempel, og Jordi Savals utforsking i sporene etter slavehandelen, som mer nøytral musikk sirklet rundt og ble en del av. Den «store» musikken ligger nær smerten og dermed også gjenkjennelsen. Men påfallende mye ender som lys. Som André Campras ikke-insisterende dødsmesse (rekviem) i Oslo domkirke søndag kveld.