Ei ny bildebok er viet til dette spørsmålet. Den følger tankenes svirring rundt seg selv på jakt etter eget opphav. Jeg ødelegger nok ikke lesergleden hvis jeg røper at dette er ei bok med spørsmål. Svarene må du komme med selv.

Uten spørsmålstegn

Skjønt spørsmål – det er ikke et eneste spørsmålstegn i boka. Bare punktum og komma. Merkelig nok bidrar det til å åpne spørsmålene. Jeg forestiller meg at hvis det sto spørsmålstegn etter alle spørsmålene, ville det lukke lesernes fabuleringer. Vi ville tenke at det følger nok et svar her, og vente på det. Dermed ville vi bremse egen jakt på hva som ligger av mulige fabuleringer i de tankene forfatteren kaster fram, slik vi nå er oppmuntret til.

Indre liv

Constance Ørbeck-Nilssen er en tenksom forfatter, opptatt av store spørsmål og små mennesker. I 2017 gikk hun i boka Fargene som forsvant inn i en kjeller sammen med en mor og datter som flyktet fra krig. Den handler om hvordan ens indre liv kan holde motet oppe når det sett fra utsiden virker håpløst. Den boka ble illustrert av Akin Duzakin.

Torill Kove

I årets bok har Torill Kove laget illustrasjonene. Det må sies å være en perfekt kombinasjon for denne teksten. Koves strenge uttrykk med tydelige streker, klare flater og minimalistiske motivvalg er så knapt at det åpner for videre fabulering. En nødvendig forutsetning for det, er naturligvis at strekene ikke bare er klare og strenge, men i tillegg usedvanlig følsomme. Et lite barnefjes, risset fram med en myk bue, i kombinasjon med en sammensunken kropp sittende på gulvet der en liten skygge kastes på siden – det er en hel liten fortelling i seg selv. Troskyldigheten i ansiktet hennes som bare er en buet strek, kjenner vi igjen fra hennes bok og tegnefilm Tråder, som sto på langlista til ­Oscarnominasjon i 2017 (den nådde ikke opp der, slik Den danske dikteren som hun ga ut i 2007 gjorde da den ble tildelt Oscar for beste kortfilm).

Men så – plutselig masse detaljer. Det handler om å kunne se en tanke. Se den som en film. «Og som en lang og spennende historie». Der utfolder Kove en haug med bittesmå situasjoner, som vil gi leseren mange forskjellige assosiasjoner. Med få streker sender hun tankene våre i retning av kjente eventyr, sanger og fortellinger. Denne variasjonen mellom det enkle, store bildet og slike mylderbilder gir god veksling i leseropp­levelsen og skaper et ekstra insitament til å stanse opp litt, slik at teksten også kan synke.

Tålmodig tankespinn

«Har tanker alltid vært her som alt annet har vært her før meg.

Og da jeg ble født,

kom de til meg.

Eller er det jeg som lager tankene mine.»

Slik fabulerer Ørbeck-Nilssen i starten av boka, og mot slutten kommer spørsmålet på ny. Men denne gangen ligger det et svar her også: For det viktige med tanker er at vi kan dele dem med hverandre. Tanken er fri, men den hører også sammen med andre i et fellesskap.

Denne boka er en sann allalderbok. Ikke alle voksne vil finne veien inn til den følsomme undringen som dirrer gjennom den. Ikke alle barn heller. Men noen vil. Og noen vil føle at deres tålmodige tankespinn gir gjenklang i noe som andre også kan oppleve.