En gullgruve for den som skal formidle bibeltekstene

Bibelselskapet har gitt ut en bok med den ambisiøse og lovende tittelen: Studiebibelen. Boka er komprimert men likevel omfangsrik (1300 sider). For den som ofte skal formidle bibeltekstene er dette en gullgruve som en stadig kan vende tilbake til. Ikke noe annet sted har jeg på så liten flate funnet så mye av både informasjon og fortolkning på høyt faglig nivå om Bibelens bøker.

Utvidet kommentarstoff

Standardversjonen av Bibelselskapets bibelutgave fra 2011 inneholder løpende kommentarer til tekstene med saksopplysninger og henvisninger til andre tekster, i tillegg til avsluttende ordforklaringer og kart. Alt dette finnes også i Studiebibelen, men kommentarstoffet er blitt utvidet i betydelig grad. Opplysninger og kommentarstoff som er nye i forhold til standardutgaven, er trykket på grå bakgrunn. Mange av disse tar for seg ikke bare enkeltvers, men også hovedtrekk og lengre tekstavsnitt. Vi finner f.eks. en fremstilling av sjangeren «bønnesang fra en som er anklaget eller forfulgt» i tilknytning til Salme 13, med en mulig forklaring på salmens brå veksling fra klage til jubel.

Noen kommentarfelt er uthevet og plassert øverst på siden. Her finner vi stoff av mer generelle karakter som for eksempel en kortartikkel om «Evangelienes sjanger» som står over teksten i Lukas 3, eller en utlegning om «Guds hellighet og herlighet» som er plassert over teksten i Esekiel 20. Denne plasseringen på siden kan kanskje diskuteres fordi tekstbildet blir litt uryddig. Men samtidig blir det klart at nettopp disse kommentarene i større grad enn de øvrige er av overgripende karakter og går langt utover teksten som står under.

Gode og grundige

Arbeidet med å skrive de nye kommentarene til tekstene er fordelt mellom et bredt utvalg av norske bibelforskere i ulike aldre og fra flere kirkesamfunn og læresteder. Disse forskerne er listet opp innledningsvis. Denne listen kunne gjerne hatt en henvisning til hvilke bibelske bøker den enkelte hadde ansvar for, men dette er ingen stor sak.

Forskerne har skrevet gjennomgående gode og grundige, men likevel ikke veldig lange innledninger til bøkene de kommenter. Disse innledningskapitlene har følgende overskrifter: «Plassering og språk», «Historisk kontekst», «Innhold», «Resepsjons- og virkningshistorie», «Litteratur».

Endringer i forskningen

Under «Historisk kontekst» behandles spørsmål knyttet til tilblivelseshistorien, tidsangivelsen og forfatterskapet. Her oppdateres vi på nåværende status i forskningen, både hva man er enige om og hva som fortsatt ansees som uavklart. Den såkalte «firekildehypotesen» til Mosebokene, som i min studietid på MF på 70-tallet gjaldt som etablert visdom, får vi nå vite er både «omdiskutert og modifisert».

En tilsvarende skjebne råker Jesajaboken der man tidligere fordelte tekstene mellom tre uavhengige profeter fra ulike tidsepoker: Jesaja, Deuterojesaja og Tritojesaja. Nå vektlegger man mer tekstenes felles overlevering og den litterære sammenhengen som finnes på tvers av de antatte skillelinjene.

Bibelske spor

Denne historiske kunnskapen om tekstenes tilblivelse er selvsagt særdeles viktig for forståelsen. Men kanskje enda mer interessant er stoffet vi finner under overskriften: «Resepsjons- og virkningshistorie». Her kan vi lære om noen av de mange sporene som de bibelske tekstene har satt i ettertiden både i kirken, den mer allmenne kulturen og i politikken.

Vi leser for eksempel om linjen fra 2. Mosebok (Exodus) til negro spirituals, Disneyfilmen The Prince of Egypt og frigjøringsteologien. Vi ser hvordan ordet hos profeten Jeremia om hvordan Gud kjente profeten «før du ble født» (1,5), fikk ny aktualitet i abortdebatten på 1970-tallet. Og vi lærer om likhetstrekk mellom profetens Esekiels reiser eller forflytninger og Koranens senere beretning om Muhammeds nattreise fra Mekka til Jerusalem. Slikt stoff er spennende å lese og særdeles fruktbart materiale for forkynnere.

Uendelig mange flere eksempler på ny og nyttig kunnskap kan trekkes fram, men her er det bare for en bibelleser selv å ta fatt. Det er mye godt i vente, og man blir aldri ferdig. Behovet for en bok som Studiebibelen har vært stort lenge, og det blir ikke mindre fremover. Det er bare å gratulere Bibelselskapet, og håpe at verket får mange lesere.