Musikk

Elegant og veloppdragen pop

Vi skal være takknemlige for Loch Ness Mouse.

Vi gir ikke band noen medalje for lang og tro tjeneste. Men det burde vi kanskje. I snart 25 år har brødrene Åleskjær skrevet låter sammen, og laget musikk som gang på gang har fått anmeldere og musikerkolleger til å gå bananas. Når «det store gjennombruddet» har uteblitt, tror jeg det må være for at bandet ikke har vært opptatt av det. Det enkle livet er et gjennomgangstema hos Loch Ness Mouse.

Hit og dit

Gjennom årenes løp har bandet vært gjennom en rekke stilskifter. Til tider har de minnet meg om The Kinks, andre ganger om Erykah Badu. Andre låter kan minne om det Elvis Costello­ og Burt Bacherach har skrevet sammen. Godt håndverk er den røde tråden.

Besetningen rundt Ole Johannes Åleskjær har også endret seg hele tiden. Dermed har mange sentrale musikere fra Oslos musikkmiljø vært innom, mange av dem fra kretsen rundt SubChurch.

Denne gangen ligger låtene og lydbildet tett på det britiske bandet Prefab Sprout. Referansen er så åpenbar at Ole Johannes Åleskjær, Sondre Lerche og Emil Nikolaisen (alle medvirker på plata) under en pause i studio like godt gjenskapte det ikoniske coverbildet fra den fantastiske platen Steve McQueen fra 1985. Inspirasjonen innebærer et ryddig lydbilde med jazzharmonier, tidstypiske synther, veloppdragne trommer og doblet vokal – for å nevne noe.

LES INTERVJUET MED OLE JOHANNES ÅLESKJÆR: – Mentalt hadde jeg satt på pauseknappen, men det presset seg likevel frem ord og toner

Ryddig

Som vanlig er det godt utført. De sofistikerte og avmålte låtene vokser for hver gjennomlytting.

Ole Johannes Åleskjær har produsert plata selv. Det er en risikabel øvelse. Det kan være vanskelig å ta livet av sine egne darlings, for å hente fram en sliten tommelfingerregel. Han har gjort en god jobb, selv om jeg noen ganger savner litt mer motstand.

Aller best liker jeg låtene som ikke ligger helt opptil Prefab Sprout. Som Bamboo (Love is Not Cool), som har et refreng som bringer tankene til Saint Etiennes album Good Humor fra 1998. Og singelen The Cherry Blossom in Japan – en streit poplåt som har fått en fin musikkvideo som er lett å finne på nettet. Rain Checks skiller seg også ut, med sin enkle melodi, lekne produksjon og gitarsolo av Ole Børud. Avslutningssporet Tristessa er et annet høydepunkt.

Loch Ness Mouse er som en nyttårsrakett uten styrepinne; det er alltid spennende å se hvilken retning de tar. Denne gangen synes jeg de har lagt seg litt vel tett på forbildene sine. Likevel er resultatet et elegant og sofistikert album uten svake låter.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk