Det beste er godt nok
Erlend Ropstad har gitt ut sitt tredje norskspråklige album i løpet av tre år. Med Det Beste Vi Får Til er han bedre enn de aller fleste akkurat nå.
Det er nok lett å putte Erlend Ropstad i visebåsen, men nå har lydbildet blitt større enn det. Han byr på seg selv med alvor og humor, samtidig som han sier mye mellom linjene, mener vår anmelder.
NTB scanpix
For litt siden så jeg Ropstad synge «Vise om Sverige», som er åpningslåten på platen Her Om Natta. Jeg tenkte at han fortjener et stort publikum: Han har det lille ekstra både i fremtoning, tekst og melodier. Det er i ferd med å skje, og at han gir ut ei plate i året gjør sørlendingen til en tilgjengelig musiker som det er morsomt å følge.
Inspirasjon
På åpningslåten «Som om jeg nesten ikke fins» er han tydelig inspirert av svenske Thåström, men det vet han. For Erlend Ropstad er inspirert av Joakim Thåström, Håkan Hellstrøm, Lou Reed og Bruce Springsteen, og han forvalter sitt henslengte univers godt der svenske og amerikanske byer blir gjort om til Vennesla og Oslo. Tydeligste melodireferanse er låten «En sang til» som bruker Lou Reeds gitarriff fra «Vicious» og «Sweet Jane» som utgangspunkt. En forholdsvis frekk manøver som han klarer å dra i land tekstmessig.
Bestill abonnement her
KJØP
