Bunden dans med døden

Døden har alltid vært religionens område. Fortsatt er prester for de aller fleste en selvfølgelig skikkelse når dødsritualene skal gjennomføres. Hvordan blir det da når døden omtales som en rent sekulær hendelse?

Edvard Munchs litografi «Dødsdans» er laget i 1915 og bildet er hentet fra Munchmuseets bildearkiv.
Publisert Sist oppdatert

ANMELDT AV PER ERIKSEN.

Det er dette som er prosjektet til Espen Gamlund og Carl Tollef Solberg i boka Hva er døden. De ønsker å åpne for refleksjon omkring den sekulære døden. Ordet sekulær brukes vanligvis som en motsetning til det religiøse, altså som verdslig eller timelig. Mens den opprinnelige, romerske betegnelsen saeculum sikter til en lang livslengde. Dermed er det kort vei til å koble det sekulære til døden; når vår livslengde tar slutt.

Tradisjonelt – og fortsatt for et stort flertall av verdens befolkning – oppleves døden som slutten på det timelige, slutten på det sekulære. Ved døden møter det sekulære sin grense. Og nettopp ved denne grensen overtar metafysikken eller religionen. Veien videre er et mysterium.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

bøker anmeldelser kultur